Jeg er nå 38 uker på vei, og lillegutt sin ankomst står nesten rett for døren! Ifølge jordmor ligger han klar til å komme, og jeg begynner sånn smått å bevege meg inn i dette berømte ventemoduset. Puster dypt med magen for å ikke gå inn i panikk- ser fremdeles ikke meg selv som mammamaterialet, men skal sies at jeg allerede elsker denne krabaten likevel. Såå det må gå. Har mange gode mennesker rundt meg, og ikke minst baby-papa, så jeg lider ingen nød. Jeg er egentlig bare ekstremt heldig.
Det jeg uansett ble sittende å tenke på var forkjærligheten jeg har for mitt eget liv akkurat nå. Jeg gjør som jeg vil når jeg vil, styrer dagen slik jeg selv ønsker, og slapper av når jeg selv vil. Ser på serier når jeg føler for det, og trener når jeg har overskudd. Spesielt nyter jeg når jeg og mannen bare ligger i senga, og tenker at vi kan stå opp akkurat når vi selv har lyst. Rart å tenke på at denne biten av livet mitt, som jeg til nå nesten har tatt for gitt, vil være et tilbakelagt kapittel om noen få uker.
På en annen måte så føler jeg at tiden er veldig riktig. Og jeg tror det blir veldig fint med et litt annet fokus enn kun en selv…Man er ofte redd for forandringer, men det er som regel fordi man ikke vet hva en forandring innebærer. Syns derfor denne quoten var fin jeg
Jeg kan, til tross for alt det fine, bli grepet av tanker som “Herregud jeg kan så vidt ta vare på katten min! Hvordan skal det gå med et mennneske?!” og “Nå er friheten over!”, og “Hva om jeg aldri får sove igjen?”. Idioti kanskje, men likefullt tanker som kommer, og som det er godt å sette ord på. Gjør det meg til et dårlig menneske og morsmaterialet? Håper ikke det. Men visst F skremmer tanken på “voksenlivet” meg litt. Jeg mener, mentalt er jeg fremdeles 18 og et halvt. Men ingen vei utenom nå.
Er ellers så takknemlig for at helsa er på topp, har overskudd til å trene (nesten vanskelig å dra fra senteret noen ganger!), og at det fremdeles ikke er noen hemmende smerter som har funnet veien til ledd og ligamenter enda. Litt murringer fra tid til annen er det, men ellers svært lite å klage på. Gleder meg bare vilt til å trene skikkelig igjen at har ikke ord! OG jeg gleder meg til å begynne å bestille treningsklær fra min sponsor X-Life igjen. Dere som trenger nye klær, stikk gjerne innom der og handle litt for meg også er dere snill?;)
Ønsker dere alle en riktig flott helg, og takk for at dere stadig stikker nesen innom. Veldig hyggelig! ![:)]()
Stor klem fra Silje Mariela