Hvorfor? Jo, hovedsaklig fordi det er et ord som oppfordrer til å..vel..forsøke å gjøre noe over tid som overhode ikke fungerer for folk flest …Ordet slavisk, etterfulgt av statements som
Alt eller ingenting (Denne er fin vet dere. En liten glipp, og man er helt på kjøret igjen!;P)
110% … (Hva ER egentlig det?)
No pain no gain (Vel…Denne er old news, og jeg får den ikke til å stemme om vi ser litt mer nyansert på den)
Go hard or go home (Skulle jeg fulgt denne, så skulle nok 50% av øktene mine vært byttet ut med sofaen)
Jo visst, det HØRES bra ut, men NÅR er egentlig livet så til de grader forutsigbart, at dette virker som en plan som lett lar seg gjennomføre?? (Over kortere tid- jo absolutt. Men som en varig løsning på et livsstilsspørsmål? Vel.Nei)
(Jeg velger å se igjennom fingrene for atleter etc, som lever av dette og har ting som står på spill, da det gjerne kan være noe annerledes i en bestemt tidsperiode. Men de har gjerne livet lagt opp for AKKURAT dette)
De fleste jeg har snakket med som har denne instillingen til ting, går konstant rundt å føler seg mislykket. Ikke er de bra nok, ikke gjør de ting godt nok, ikke er de der de burde vært, og ikke klarer de å leve opp til egne forventninger. Å forvente stramme tøyler til enhvertid på ethvert punkt her i livet er jo som å BE om å føle seg utilstrekkelig.
Jeg mener, for en sånn en som meg (liker å tro at jeg representerer en god del der ute?), som har disse rollene på agendaen:
Husmor
Bipolar i PMS-tiden 
(Hurra!!)
Kjæreste
Småbarnsmor
Til tider kronisk opp og ned i humør og motivasjon (Haha, ikke lat som det gjelder KUN meg være så snill? ;P)
Elskerinne
Selvstendig næringsdrivende/ arbeidstaker
Irriterende pliktoppfyllende på enkelte områder
…Så er det faktisk en litt håpløs oppskrift på suksess, det å skulle gå slavisk inn i alt jeg gjør trening/kostholdsrelatert…Og det er jo suksess vi vil ha, er det ikke? Jeg tenker som så; Hvordan i allverden skal jeg noensinne lykkes eller ro i sjela om det ENESTE som er bra nok for meg er at jeg er 100% på alle områder? Suksess lar seg fint gjøre på 90% også, ikke bare på 110;) Suksess, enten det er vektnedgang eller noe annet, kan fort bli vanskelig med mindre man åpner opp for det faktum at livet faktisk noen ganger skjer.
Jovisst kan mye gjøres med litt planlegging, jeg mener, vi er jo ikke helt maktesløse. Og jeg mener heller ikke at vi skal lete etter unnskyldninger for å IKKE ta vare på oss selv/spise bra/trene og så videre.
Jeg snakker helt enkelt om at man i de fleste tilfeller kan oppnå så mye mer suksess om man kan ta ting litt for det det er noen ganger. Realisten i oss er ikke så dum å høre på innimellom. Om det er ALT eller INGENTING, så blir det jo krise om du plutselig mister en økt en uke. Da kan man jo likesågodt slutte å trene, ikke sant? Og skulle man plutselig få servert et lite kakestykke i et selskap, så kan man jo likesågodt spise hele kaka? Ja, for da er jo «alt» ødelagt…right?
Plutselig blir man syke, plutselig så ryker man på en skade, plutselig så blir man invitert i utdrikningslag, plutselig så skjer det noe annet som jeg ikke har fantasi til å komme på akkurat nå…Men jeg håper dere skjønner hvor jeg vil hen.
Så jeg tenker som så at dette er en fin oppskrift for de fleste:
- Skal du peake formen eller whatever innen en viss dato/begivenhet: Så er 90/10 en fin regel. Strengt, men samtidig gir det rom for hva enn livet og hverdagen har i vente for deg rundt neste hjørne.
- 80/20 er en fin regel om du har lyst å trene bra og spise sunt sånn mesteparten av tiden.
- 70/30 er fint om du er litt slakkere på et par ting, men fremdeles enthusiastisk med å skulle bli en bedre utgave av deg selv, hva enn du legger i det
Hvorfor er ikke 50/50 på lista? Hehe, jo, for jeg mener det at hvis du faktisk vil oppnå noe, så krever det selvsagt en viss innsats;) Men ja…dere forstår sikkert hva jeg mener her, så jeg utdyper ikke noe mer enn det jeg har sagt.
Ønsker dere med dette en riktig fin tirsdag!!:)
Stor klem fra Silje Mariela