Heisann!
Endelig fredag, strålende sol, og man begynner å få varmen i kroppen igjen. Det er deilig det! Ellers så tenkte jeg bare å oppdatere dere litt etter p-pilleslutten min. Men før jeg går videre på det, så er det viktig for meg at dere vet følgende:
- Jeg oppfordrer ingen til å slutte på piller uten grunn. Det er nok av «Uhell», og barn der ute som ikke var ønsket, men kom til verden grunnet voksnes egoisme og idiotskap. Så sånn sett så ønsker jeg med dette innlegget ikke å oppfordre til å slutte, med mindre det er god grunn til det.
Selv er jeg i 30 årene, har hjem, jobb, en snill mann, og er overhode ikke livredd lengre for å få et barn til (Selv om forhåndsregler tas, så har jeg den innstillingen at skjer det så skjer det. Og det er OK for meg!). Disse forutsetningene har jeg veid opp med, når jeg tok valget om å slutte. Så vet dere det.
2. Dette er MIN erfaring. Det er så individuelt hva som fungerer for ulike individer, så selv om dette ble min løsning, så er det ikke nødvendigvis din løsning.
Sånn. Ok. Det er nå cirka 6 uker siden jeg sluttet med pillene, etter at det mildt sagt har vært et H** siden jeg startet på de, etter fødsel. Før fødsel fungerte de utmerket, etter fødsel fucka de opp alt fra sinnstemning til 3 måneder lange blødninger osv. Ikke kult.
Til tider var jeg der at jeg nesten ikke så vitsen i ting mer, og slike tanker skremmer meg veldig (!) da jeg stort sett er en glad jente som har det bra. Dette var veldig ulikt meg. Noen vil muligens kalle detsvangerskapsdepresjon, men dette var på en annen måte, og startet umiddelbart når jeg starter på pillene.
Når jeg sluttet lettet sinnet kun dager etterpå. Det var akkurat som en svart sky som konstant var over meg, plutselig bare forsvant. Klart er jeg småhissig og sinna til tider, men på langt nær i samme grad som jeg var. Det var liksom svart enkelte dager. Så dette har vært natt og dag i forskjell for meg!
Og nå etter seks uker, så er jeg tilbake i syklus. Det er deilig når kroppen fungerer som den skal! Jeg syns det var en smule rart at jeg plutselig holdt masse vann, gikk opp et par kg, og ble vanvittig sjokofysen. Plutselig ble alt veldig logisk. ;P Hadde litt av dette med piller også, men ikke fullt så «ille». Men alt i alt, verdt det!
Når jeg var yngre og hadde betydelig lavere fett% enn nå, så hadde jeg aldri blødninger. Jeg så på det som en bra ting da, men når man vet hvor viktig ting er for et fungerende system, så er jeg glad jeg nå er i vater. Tar det som et tegn på at jeg fungerer som jeg skal 
Uteblivende menstruasjon jenter (uten pipiller), det bør tas på alvor. Spesielt om det går lang tid eller at den plutselig ikke kommer.
Jeg ser det desverre ofte med jenter som kommer til meg, og det viser seg GANG PÅ GANG at
- …lite fett og matinntak
- …overdrevet mye trening
er årsak til dette. Alt dette i jakten på en «sunn kropp». Det er så innmari misforstått at jeg har ikke ord.
På dette bildet hadde jeg INGEN syklus. Denne kroppen du ser her var overhode ikke rustet/klar for å bære frem et barn, og kroppen har sin måte å si fra om dette på; ingen eggløsning. Dette har derfor INGENTING med sunnhet å gjøre, i mine øyne.
Uansett…Der har dere ståa. Så får jeg se da, nå fremover, om det å trene og spise etter syklusen er noe som viser seg å være hensiktsmessig for meg. For noen har det masse å si, for andre har det mindre å si. Time will show! Jeg kommer uansett å bruke syklusen min som et lite sunnhetstegn;)
Ønsker dere med dette en riktig GOD HELG!! I kveld blir det hjemmelaget hamburger og Idol. Hurra, og GO NORA (Den dama kan synge!!OMG !:)