Hadde egentlig bare lyst å gi dere et lite tips i dag. Og det er produktene fra GoGreen jeg hadde lyst å tipse om (Nei, dette er ikke et sponset innlegg, kun en anbefaling fra en jente som ikke liker å lage mat). Etter at jeg gikk på min lille smell med tanke på at jeg ikke spiste skikkelig mat, så har jeg blitt nødt til å ta meg selv i nakken å lage ordentlig mat til hvert eneste måltid. Og vet du, det har gått overraskende bra. Delvis takket være Gogreen-produktene. Produktene kommer i alle mulige varianter, alt fra linser, bønner, tomater, gryteblandinger, til melke-erstatningsprodukter som mandelmelk, kokosmelk, hasselnøttmelk og så videre. Dette har for meg gjort matlaging til en fryd. Hadde derfor lyst å bare dele tre retter som jeg ofte spiser nå, og som alle baserer seg på få matvarer; en proteinkilde, noe grønnsaker + gogreenproduktene. Og det beste av alt; jeg hiver alle ingrediensene i panna, og det tar ca 4 miutter å få ting ferdig. Passer meg perfekt! Så anbefaler deg å teste det du også- selv kjøper jeg disse på rema. Men de finnes sikkert flere steder, garantert.

Min elskede frokost:

Jeg starter hver morgen nå med havregrøt. Jeg lar grynene og mandlene stå over natta i mandelmelken, da er det bare å varme det raskt opp før jeg spiser. Jeg liker å ha ting klart på morgenen slik at jeg slipper å tilberede noe. Med en liten en som krever sitt i tillegg, ofte samtidig som jeg TRENGER frokost, så er dette enkleste måten for meg.

Havregryn

Mandelmelk fra GoGreen

Skivede mandler (fås i bakeavdelingen på matbutikken)

Lettsyltetøy

Halv banan

Kanel og litt salt.

For å øke proteininnholdet i grøten kan du koke inn et par eggehvitter for eksempel. Da blir grøten mer fluffy. Godt det også.

God, enkel lunsj:

Til lunsj kan det gjerne bli en blanding som dette:

En pakke karbonadedeig

En pakke kidneybønner eller røde linser (evt begge deler)

Et glass tacosaus (et helt glass på en pakke karbonadedeig for smaken sin skyld)

Litt mais (Fytinsyre eller ikke, mais er godt)

Litt rømme

Miks alt sammen i panna, og du har retten klar på no time. Om du trenger litt mer energi i form av karbohydrater, ta deg noe ekstra frukt for eksempel. Eventuelt kan du velge quinoaen til gogreen, som også er ferdiglaget. Dette er nok mat til 4 porsjoner ca.

Lettvint middag eller kveldsmat:

En pakke strimlet kyllingfilet

En pakke grønne linser eller kikerter, eventuelt quinoa eller bulgurvarianten.

En paprika

En løk

4-5 store champignoner

Miks sammen, og vips er det klart. Steker kyllingen litt først slik at jeg vet at den er skikkelig gjennomstekt, men det går fort når den allerede er skjært i strimler. Dette gir også ca 4 porsjoner.

Dette var bare noen superenkle fastfood-tips fra meg. Du kan variere akurat slik som du vil, men her er mine favoritter om dagen. Veldig godt, holder meg mett lenge, og det gir god energi. Skal jeg bli en sterk jente igjen, med overskudd og treningslyst, så kommer jeg ikke unna det faktum at ordentlig mat er viktig å få i seg.

God mandag jenter!:) Nå skal jeg avgårde på det nye gymmet, og male. Gleder meg til å etterhvert kan dele litt bilder derfra. 

Dagens gjesteblogger; Ansvarlig styrkecoach for Jentetrening.no; Ingeborg Hundsal

For en del år tilbake begynte jeg å få helt andre interesser enn det jeg tidligere hadde hatt. Omgangskretsen min begynte å veksle, og mye av fritiden min gikk med til trening. Sakte men sikkert ble interessen for kosthold, trening og mennesker større og større. Det ble mer og mer klart for meg at personlig trener, det var det jeg skulle bli. Jeg trodde for øvrig at jeg visste hva jeg gikk til, men sannheten er at jeg hadde ingen anelse.

Før og under utdanningen hadde jeg laget meg et bilde av hvordan hverdagen min kunne bli. Den ble etter hvert på mange måter slik jeg hadde forestilt meg. Det å stå opp og ha noe å glede seg til hver dag, og vite at du skal møte mennesker du liker å omgås med, samtidig som du vet at du gjør en forskjell for andre føles veldig bra.

Allikevel har jeg stoppet opp mange ganger, og undret meg over flere ting som omhandler denne bransjen jeg nå har entret. Når du står midt i den kan den nemlig føles veldig altoppslukende, og til tider også litt tøff, faktisk!

Det er ikke noen tvil om at det er utrolig mange dyktige mennesker der ute som gjør en god jobb, og at bransjen i seg selv er viktig. Likevel, til tross for at det er en bransje som bidrar med å hjelpe mennesker til et bedre liv, så ser jeg også en litt annen side av det hele.

Hver morgen tar vi alle på oss våre egne briller, og ser og tolker ting på hver vår unike måte. Gjennom mine briller ser jeg det jeg ser, men det jeg er nysgjerrig på – er om du kanskje ser og føler på noe av det samme?

; For å være noen, og henge med i denne bransjen skal du bli sett og hørt av mange, det innebærer at det leveres en slags «pakke»; Inspirasjonsbilder og selfies, artikler om den optimale dietten, den beste treningsmetoden, lengre tekster om hvor viktig det er å ha et sunt forhold til mat og kropp, finne den såkalte «balansen», osv, osv. I utgangspunktet er det ikke noe galt med noen av delene. For noen faller dette helt naturlig, og da er det også helt riktig av den personen å gå frem på den måten.

Men er dette den eneste tilnærmingen som kan gi suksess- Det som tilsynelatende alle gjør?

I lang tid trodde jeg at dette var noe også jeg måtte gjøre for å lykkes som trener. Vi ser så tydelig hva de som gjør det virkelig bra gjør, så da måtte det jo bli riktig at jeg gjorde det samme, eller? Jeg satt med tanker som at jeg måtte bli en reser på å oppdatere Instagram, poste og markedsføre på Facebook, kjøpe meg reklameplass og starte egen hjemmeside. Rett og slett tørre å «gøttse» på. Jeg forsøkte flere ganger, men følte alltid at noe buttet imot. Kanskje det var følelsen av at dette ikke føltes helt som meg?

Jeg befant meg hele tiden i en fornøyelsespark, men jeg ble, som kanskje flere, litt fanget i en karusell hvor ting og tanker gikk rundt og rundt. Siden det var noe som ikke føltes helt riktig,  bestemte jeg meg for å prøve noe nytt. Redningen for meg ble da jeg fikk kontakt med en meget dyktig coach, som kunne guide meg litt frem i alt tankespinnet.

I møte med coachen, ble jeg blant annet bedt om å lukke øynene og se for meg ulike settinger hvor jeg turte å «skinne» skikkelig i rollen min som personlig trener.

Det jeg så var en Ingeborg som virkelig var til stedet for kundene sine, ei som genuint brydde seg, og som så mennesket hun samarbeidet med. Det er for meg det som virkelig betyr noe i jobben min. Til syvende og sist tror jeg også at dette er det mine kunder setter aller størst pris på. Ved å komme litt under huden på den enkelte, så ser jeg at dette med å bli hørt og sett mangler i manges hverdag. Da er det ganske kult å tenke på at der kan jeg som trener faktisk gjøre en forskjell for folk. Spiller det da egentlig noen rolle om den Ingeborg jeg så da hverken var rå på markedsføring eller var superblogger?

I streben etter å bli den største og beste er det lett å gå seg litt vill. Jeg ser for eksempel at ytterst få tør å gi andre i samme bransje skikkelig «cred».  Om vi står trygt i rollen vår og er klare på hva vi står for, så tror jeg vi står relativt trygt, selv om vi gir en «konkurrent» creds for sitt arbeid. Vi behøver da ikke bevise noe for noen, eller kjempe om hverandres kunder. De riktige kundene vil finne frem hvor de hører hjemme uansett.

Akkurat som kundene våre har vi trenere også et behov for å bli sett, hørt og føle at vi lykkes. Jeg tror at flere har den oppfatningen at det innebærer at man må bli størst og best.

Jeg er nysgjerrig på hva folk egentlig legger i tittelen «best», og hva det er som gjør at higen i det hele tatt starter. Kanskje har personlig trener blitt en «it» ting?

Det å jobbe for det man ønsker å oppnå er jeg 100% for, samme hvor stort eller lite det er. Selv om det kan virke litt skummelt, så tror jeg det er viktig at vi tør å stoppe opp litt innimellom og spørre oss selv; kjennes veien mot målet givende ut, kjennes det rett? Gjør det det, fortsetter du å gå. Gjør det ikke det, er det ikke for sent å gå en litt annen vei. Din egen vei.

Hvem som er best, er det øye som ser. Kanskje vi i stedet skal fokusere på å bli den beste versjonen av oss selv? Den har vi alle hørt før. Det er lettere sagt enn gjort, men det ligger noe i det. Ved å tørre å stenge ute det du opplever som støy, ved å tørre å gi litt slipp på hva alle andre gjør, og bare kjenne etter. Hva er det egentlig du har lyst til? Hva hadde vært kult å gjort? Ikke tenke så forbanna mye, bare hoppet i det, og gjøre det. Da er du hvert fall garantert at du følger det som er ment være din vei, både på godt og vondt!

Takk for at du leste.

Ingeborg Hudsal

Ut på høsten lanseres endelig (!) netttjenesten Jentetrening.no. Et nettsted som vil tilby oppfølging på nett, teknikkurs og styrke-coaching på et privatgym ved Hellerud i Oslo. Ingeborg Hundsal er en av coachene som som er ansvarlig for Jentetrening.no, og er dagens gjesteblogger her hos meg. Gode ord fra en jente som vet hva hun snakker om. 

Kommer!

”Hvorfor utsetter jeg meg for dette” tenkte jeg første gang jeg satt foten innenfor den tilsynelatende mannsdominerte delen av senteret der jeg trente. ”Jeg hører ikke hjemme her i frivektsavdelingen sammen med disse sterke, veltrente menneskene”.

Du kunne knapt skimte en muskel på den spe kroppen min, og min noe klumsete dog kreative måte å håndtere frivekter på må ha vært litt av et skue. Styrketrening var helt nytt for meg og du kan trygt si at jeg ikke hadde den bange anelse om hva jeg egentlig drev med. Dessuten var jeg dritredd for å gjøre noe galt i fare for å skade meg, men kanskje mest av alt for å se dum ut. Jeg var også redd for å trene på meg smerter og ubehag, og jeg kan forøvrig sies at jeg var ekstremt flink til å «kjenne etter». Noe som ikke gjorde treningsglede eller selvsikkerheten noe bedre.

Jeg vet at flere av dere som leser her nå, kjenner dere igjen. Det er ikke sjeldent jeg mottar mail i fra jenter som er usikre på hvordan de skal trene, usikre på teknikk, og som holder seg unna frivektsavdelingen og baseløft i frykt for å skade seg, se «dum ut», eller i frykt for at noen skal se at de ikke gjør ting riktig. Kanskje er dette noe også Du kjenner litt på fra tid til annen?

Jeg kan godt forstå usikkerheten. Jeg har kjent på den selv. Flere ganger faktisk. Til og med nå når jeg skulle begynne å trene styrke etter fødselen igjen, så var det skummelt å starte opp. Jeg måtte faktisk selv få en real teknikkoppfriskning på løft som knebøy og markløft for å få litt av selvtillitten tilbake. Det er nemlig ingen tvil om at usikkerhet spolerer mye av gleden trening faktisk gir.

DERFOR…

…i kjølevannet av tilbakemeldinger fra tidligere kurs, etterspørsel etter nye kurs, og eposter fra jenter som ønsker å føle seg mer sikker i det de gjør, kjører vi nå ENDELIG i gang et splitter nytt styrketreningskurs for jenter.

JenteTrening.nos ansvarlige stykecoacher; Tor Erik Stavå og Ingeborg Hundsal  (Begge er coacher som har hatt nært samarbeid med to av norges fremste coacher; Eirik Sandvik og Børge Fagerli. Og er knalldyktige på sine felt!) kjører i gang i midten av oktober! Om det er noe du kunne tenkt deg å være med på, inviterer jeg deg til å lese videre!

Praktisk kursinformasjon:

Oppstart: 20.Oktober

Deltagere: Vi søker i første omgang kun etter 6 jenter som kunne tenkt seg å ta del i dette.

Varighet: 6 uker. Dette inkluderer en intensiv-uke(uke1) som er ekstra teknikkfokus på løft!

Økter per uke: 3 økter. Tirsdager, torsdager og søndager.

Klokkeslett: Tirdager og torsdager 17.00-18.15 . Søndager 11.00-12.15 (I intensivuken er klokkeslettene 17-00-18.30 og 11.00-12.30)

StyrkeCoacher: Ingeborg Hundsal og Tor Erik Stavå. Silje Mariela tar også del på enkelte dager.

Dette er et kurs du ikke trenger noen forkunnskaper for å delta på. Det settes ei heller noen kriterier til deg forøvrig, og hos oss får du kjenne på gleden med å kunne være helt og holdent deg selv. Man legger nemlig igjen fordommer, skjeve blikk og nedlatende holdninger når man setter fot innenfor vårt studio! Høy eller lav, tykk eller tynn, ingen kunnskap eller litt kunnskap. Hos oss skal du føle deg vel uansett utgangspunkt. Det er kun ren og skjær treningsglede og godt humør som preger gruppene våre, og det kan Du få muligheten bli en del av!

Hvis du kunne tenkt deg å sette av 6 uker til å trene deg opp til å bli en selvsikker dame i styrkeavdelingen, så er dette en flott mulighet for deg som:

• Vil ha en ordentlig introduksjon til styrketrening
• Har lyst å føle deg trygg på at det du gjør i styrkeavdelingen er riktig
• Har lyst å lære deg teknikkene i baseløft som markløft, knebøy, benkpress og chins
• Har lyst å lære knepene for hvordan du får resultater på halvparten av tiden du bruker i dag
• Trenger å få et spark bak for å gjøre styrketreningen til en del av ditt treningsregime.
• Har lyst til å løfte tungt uten frykten for å skade og smerter
• Er klar for å komme deg litt ut av komfortsonen
• Har lyst å trene med JenteTrening.nos sertifiserte styrkecoacher hele tre ganger per uke
• Er klar for å investere i deg selv, ha det GØY, få nye bekjentskaper og høste resultater på en og samme tid

«Jeg var usikker på om jeg egentlig var i målgruppen til hvilke mennesker Silje søkte etter, og usikker på om jeg var ”kvalifisert nok” til å delta. Jeg er så glad jeg søkte om plassen til tross for mine tvil, og er kjempeglad for at jeg tok i mot plassen! Det er så inspirerende og motiverende å trene i team!  Vi fikk i tillegg veldig god oppfølging av coachene, og kunnskapsnivået mitt har steget med flere hakk. Dette er et fantastisk konsept, og jeg skulle ønske prosjektet ikke hadde noen ende. Vi har blitt en godt sammensveiset gjeng og jeg har aldri trent så bra som nå!» Elin Cecilie.

Som deltager på kurset skal du dele hele 6 uker sammen med likesinnede jenter. Det vil da si at du omgir deg med mennesker som vil ditt beste ve og vel. Mennesker som er der for å motivere deg, gi deg feedback og svar på dine spørsmål, og som er like gira på at Du skal nå målene Du drømmer om, som at de selv når sine egne mål.

Jeg har hatt gleden av å hatt en del grupper i årene som har gått og det er ingen tvil om at jentene som har vært med både har funnet venner for livet, gode motivatorer, samt en helt ny måte å glede seg over trening på. Nå har du en unik sjanse til å få være en del av en slik treningsgjeng du også.

Ellers vil vi understreke at samlebåndsprinsippet ikke er noe du vil oppleve hos oss i JenteTrening, og det er noe vi er veldig stolt av å kunne meddele og ikke minst la deg få erfare.

«Siden jeg er student var jeg usikker på om jeg kunne ta meg råd til dette prosjektet, men du kan tro jeg er glad jeg valgte å søke likevel! Det var verdt hver eneste krone, og endelig har jeg fått god kunnskap, mestringsfølelse og trygghet i det jeg gjør! Det føles helt fantastisk å å gå inn i styrkeavdelingen nå med full fokus og selvtillitt! Coachene er så dyktig til å se hver enkelt individ og vet så til de grader hva de snakker om. Dessuten er de utrolig hyggelig og ikke minst inspirerende. Jeg anbefaler alle og enhver der ute til å unne seg dette for det er Bra!» Helene C.

Om du kunne tenkt deg å søke om en plass på kurset, benytt vårt kontaktskjema her. Merk emnefelt med «KURS» og nevn kort om hvorfor du ønsker en plass hos oss, så tar vi kontakt med deg!

Dette kan du forvente å sitte igjen med etter endt kurs:

• Trygghet i frivekstavdelingen
• Gode verktøy for treningsfremtiden din
• En sterkere kropp
• En sunn fornuftig tilnærming til trening og kosthold som du kan ta med deg resten av livet!
• Ærlig feedback i fra coach og svar på det du måtte ha av spørsmål
• En god start på treningshøsten 2015
• Glede, treningsmotivasjon og kunnskap

«Jeg var redd prosjektet skulle kollidere med jobb og skole, men valgte å kjøre på likevel! Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å søke, og jeg er utrolig glad for at jeg fikk plassen! Jeg har fått resultater på ekstremt kort tid, noe jeg aldri hadde klart uten Silje Marielas hjelp. Jeg har lært mye om meg selv på disse ukene, og i tillegg har jeg møtt utrolig hyggelige jenter i samme prosjekt. Dette er en unik mulighet til å lære alt du trenger for å trene resultatorientert, trygt og samtidig være skadefri. Disse ukene var motivasjon til tusen!» Emelie N.

Dette får du som deltager på kurset:

Kursmateriell (Verdi 1090,-)

Semi-privat trening og teknikkcoaching tre dager i uken i 6 uker ( Verdi 6000,-)

Skreddersydd 6-ukers treningsprogram fra respektive coacher etter endt kurs. (Verdi 2500,-)

Tilgang til respektive coacher sin private mail og telefonnummer under hele perioden

**Bonus** 

Som en kanonbonus på hele opplegget har vi vært så heldige å fått inn selveste Børge Fagerli til å holde foredrag for oss,  og det er noe vi gleder oss skikkelig til!! (Verdi 890,- per pers)

Samlet verdi for hele prosjektet: 10.480,-

**EARLYBIRD**

Investering for DEG om du velger å søke innen 29.September er kun kr 6.500,– Fra og med 29.September øker prisen.

Meld din interesse >>HER<<

Det er 6 plasser tilgjengelig på dette kurset!

Betalingsinformasjon: 25% av kursbeløpet betales når man takker ja til plassen. Restbeløp faktureres før oppstart eller  etter avtale! Treningsøktene finner sted ved vårt studio i Tvetenveien 162 på Hellerud i Oslo.)

JenteTrening opererer med en 100% fornøydhetsgaranti på våre kurs. Det vil si at vi har en pengene-tilbake-garanti om du mot formodentlig ikke føler at du har noe som helst nytte av kurset. Dette må da meldes i fra om i løpet av første uken. Vi betaler deg gledelig hele summen tilbake om du ikke er fornøyd, og du løper dermed ingen risiko ved deltagelse. Vi er likevel helt sikker på at du kommer til å stortrives og lære masse bra som du kan ta med deg videre!

Er DU klar for å kjøre på med skikkelig trening, med ny glød, gnist og energi??

Meld din interesse >>HER<<

Vi gleder oss til å høre fra deg !

Heisann jenter!

Ja, det går litt tid i mellom innlegg fra meg. Men jeg kan vel være så pass ærlig med dere nå, og si at dette mammalivet krevet sitt det altså. Noen ganger tenker jeg at dette går aldri, mens andre ganger tenker jeg at dette går jo som bare rakkern. Jeg jobber med mitt, samtidig som jeg prøver å være en tilstedeværende mor. Halleluja. Hehe. I tillegg jobbes det med det nye konseptet JenteTrening, som lanseres nå til høsten. Ting skal på plass der, men det er godt å se at det er interesse allerede. Både Tor Erik og Ingeborg, som er ansvarlig styrkecoach for konseptet er allerede godt i gang med både kunder og kurs, og det syns vi er veldig gøy. Spent å se hvor dette bærer videre

Ellers så er det så rart dette med hvordan fokuset endrer seg etterhvert som man ser mer, erfarer mer, og hvordan tanker og fremgangsmåter endrer og utvikler seg jo mer man våger å faktisk snakke med sine kunder, og høre hvordan ting er. Mye på grunn av det, så merker jeg at jeg selv er i stor endring. Kan nok føles som jeg lever litt i limbo fra tid til annen, og noe usikker på hvor veien leder hen. Men det jeg VET er at jeg har en oppgave; og det er å hjelpe.

Til nå har jeg nok gjort det både innefor trening og kosthold, for mine kunder. Jeg ser likevel at det er på tide å utvikle seg enda mer. Og det er en av grunnene til at jeg nå kjører sluttsalg på min Fat Attack-serie. Treningsprogrammet i seg selv er veldig gøy, og jeg liker det godt. Spesielt gøy er det for de av dere som ønsker treningsøkter hvor det skjer litt mer enn at man bare siter å venter på neste sett, hvis du skjønner. Noe crossfit inspirert vil nok noen kanskje si.Men det er en tid for alt, og vi hadde derfor lyst å benytte oktober måned til å, ikke bare ta et steg videre mot en ny retning med et sluttsalg, men også gjøre noe positivt i oktobermånedens navn.

For et par år siden samlet jeg, sammen med dere, inn en god sum til brystkreftforeningen, og planen er å forsøke å gjøre det samme i år.

Så med at vi kjører sluttsalg på treningsprogrammet Fat Attack 3.0, vil også alle som bestiller få med seg en rosa sløyfe + at 20% av alle beløp vil gå til brystkreftsaken.

Så om du er ivrig på å teste ut et knallgøy styrketreningsprogram, samtidig ved at du støtter en god sak, så les gjerne litt mer om programmet her om det kan være interessant for deg

Lillegutt syns også Rosa Sløyfe er spennende, og gleder seg stort over knasende papir i knallfarger. Hehe, han er uten tvil lille hjertet vårt denne karen.

Kan forøvrig også glede med at til de av dere som er utålmodige sjeler, så slipper dere å vente på å få programmet i posten. Dere får det nemlig tilsendt elektronisk også, rett etter bestilling. Det vil ta noen dager før bokformat + sløyfe kommer. Vi regner nok med 3-5 dager der. Så hvis du er keen på å starte allerede nå, så er det ingenting i veien for det:)

Ønsker dere med dette en videre flott torsdag! Snart er det helg igjen!:))

Stor klem fra Silje Mariela

Det er ikke uvanlig å blir frustrert under en graviditet. Det er store endringer som skjer, og det er ikke uvanlig at alt av vaner, matvalg og treningsrutiner blir snudd litt på hodet. Kroppen endrer seg fysisk, og mange går fra målrettet og prestasjonsfremmende mål, til vedlikehold om ikke mindre. Endringene skjer ofte også raskere fysisk, enn hva hodet klarer å omstille seg på på samme tid.

En ser ikke at det er en liten spire i magen sånn helt i starten, men det kan skje relativt merkbare endringer med kroppen likevel. Er du vant til å være aktiv, vant til å være i god form, vant til å spise godt, og ha en kropp med overskudd og energi, ja, så er det vanskelig for mange å stå i endringene som skjer. Alt man har jobbet «så hardt» for er plutselig borte som dugg for solen.

(Det i seg selv får meg til å stille spørsmålstegn om hvor verdt er det å «pine» seg igjennom dag ut og dag inn med frustrasjoner, lite energi, dårlig humør og lignende, for å passe inn i tidens «fitnesskropp»? Hvor mye får man egentlig igjen for det, sånn når man ser det store bilde? Spesielt når man faktisk kan komme i en fantastisk god form, som holder over tid, om man tar de stegene det tar for å komme dit uten å følge et rigid mønster? Klart vi ønsker å føle oss sexy, men hey, hvem har sagt at du ikke kan være sexy med mindre du følger et regime som ikke tillater kos og…et liv?)

Men det jeg kan betrygge med er at om du har grunnlaget der, så vil ikke grunnlaget forsvinne. Du vil derimot nyte godt av det i tiden etterpå.

Man må gjerne mene at det er egoistisk og forkastelig av en gravid jente å i det hele tatt kjenne på ubehag i forbindelse med en kropp i endring. Det er tross alt baby som skal være i fokus når man er gravid, og man skal være takknemlig for at man har fått denne gaven. Og selv om jeg er veldig enig i at det er baby som er hovedfokus (og at det er en velsignelse å ha et lite barn i magen!), så er det ikke dermed sagt at mor er et dårlig menneske om hun kjenner litt på frustrasjonen en graviditet medbringer fra tid til annen. Det er det jeg kaller å være menneskelig.

Hvorfor skriver jeg egentlig dette? Jeg har fått opptil flere forespørsler og spørsmål fra litt frustrerte jenter der ute som ønsker å vite litt mer om hvordan jeg personlig kom meg igjennom graviditeten min, og hvordan jeg taklet endringene det medførte.

Det første jeg kan si er at det finnes ikke noe riktig og gal måte å takle ting på. Men om min erfaring kan være med til å få en jente eller to der ute til å senke skuldrene litt, og føle seg bedre, så blir jeg glad for det.

De første månedene var jeg dårlig. Veldig dårlig. Morgenkvalmen varte cirka 20 timer i døgnet, og matlysten var nesten ikke til stede.  Det var rett og slett en pyton periode. Jeg var frustrert over alt jeg ikke fikk gjort, alle planene som gikk i vasken, og at jeg ikke klarte å bevege meg uten å få brekningsfornemmelser. Tanken på sunn mat, og kjøtt og proteiner generelt gjorde med dårlig. Ikke en gang proteinshakes med sjokoladesmak gikk ned. Oboy derimot! Jeg hadde stort sett kun lyst på bakevarer, sjokolademelk, ost og mr freeze. Ikke var dette noe jeg nektet meg heller skal sies, da det stort sett var det eneste som gikk ned.

Jeg glemmer heller aldri dagene før jeg fant ut at jeg var gravid; styrken hadde endelig begynt å komme seg skikkelig, treningsmotivasjonen var på topp, og jeg tenkte at Endelig begynner det å løsne for meg på treningsfronten- Det ble et heftig fall for meg der og da, å få vite at jeg var gravid, da jeg hadde brukt lang tid på å finne tilbake til treningsgleden igjen. Snakk om slag i trynet liksom;)

Fra og med fjerde måned begynte ting å se litt lysere ut. Både med tanke på matlyst og treningslyst. Men det var tøft å komme i gang igjen, og jeg var litt frustrert over «alt det tapte». Jeg opplevde treningen til å begynne med som svært demotiverende. Styrken var borte, jeg hadde utholdenheten til en hvalros, og hvor iallverden var alt jeg hadde trent så hardt for de siste årene blitt av?  Jeg syns ikke det var noe særlig kult i det hele tatt.

Likevel utrolig deilig når jeg begynte å komme inn i ting igjen. Men vi snakker ikke 3-4 økter per uke. Neida, noen uker var det 0 ganger, mens andre uker var det 4. Enkelte uker var det 1 gang, og andre ble det knappe to økter på en uke. Det kan fint kalles sporadisk kontinuitet

Et godt tips er å ta hver enkelt dag i graviditeten for det den er. Det er en kjent sak at forventninger som ikke innfris, skaper en følelse av frustrasjon og skuffelse. Dette kan igjen føre til en følelse av å mislykkes, om jeg kan bruke det ordet i denne sammenhengen. Fikse idèer og forestillinger om hvordan ting skal bli og hvordan ting skal være kan gjøre en gal. Tar du en dag av gangen derimot, så blir ikke skuffelsen over de dagene som ikke går som planlagt, så stor. Personlig så jeg treningsøktene mine som en bonus. Fikk jeg trent en dag, så var det helt konge. Hvis ikke, så var det greit det også.

De siste månedene begynte jeg å få litt mer faste mønster, og koste meg med øktene igjen. Vektene var mer enn halvert, men jeg begynte å venne meg til tanken at jeg kun trente for å vedlikeholde vanen, holde kroppen i gang, og for å gi den lille litt små «stresstester» innen fødselen skulle i gang. Så snart jeg la forventningene på hylla, så gikk alt mye lettere. Dessuten ble jeg veldig motivert av å lese om hvilke fordeler fosteret drar, av at mammaen trener.

Men søren heller, treningen var tung likevel! Jeg kan forøvrig sitere en liten del av blogginnlegget jeg skrev i uke 36 av graviditeten;«Sannheten om min trening og forventninger»

»

1. Jeg puster og peser som ei purke under økten.
2. Andre ganger skal kalle meg heldig om jeg i det hele tatt klarer å puste.
3. Jeg dør nesten av å gå trappene opp til frivektsavdelingen.
4. Jeg må noen ganger bare holde meg litt fast i racket for å komme til meg selv i mellom settene.
5. Jeg må løpe på do et par tre ganger i løpet av økten. Ser dette som min cardio. Blir forøvrig like skuffet hver gang, da det føles som jeg virkelig må tisse, så er det bare falsk alarm.:P
6. Jeg kan plutselig få intense luftsmerter som gjør at jeg bare må stoppe opp med alt jeg gjør.
7. Jeg blir stadig vekk varm og ukomfortabel, og da tar jeg som regel å pakker sammen tingene mine og stikker.
8. Holder jeg på for lenge, så kan bekkenet begynne å murre litt (som regel når jeg har vært på trening for lenge + ikke gjort tilstrekkelig med støtteøvelser).
9. Innimellom bruker evigheter i et rack, på en eller to øvelser (Jeg er nok hu irriterende dama som aldri blir ferdig).
10. Jeg fristes til å legge på mer vekter enn jeg burde, fordi jeg føler meg svak. De gangene jeg faller for fristelsen sier kroppen raskt i fra.
11. Noen ganger trener jeg kun to øvelser, så stikker jeg igjen.
12. Jeg tar nok irriterende lange pauser i mellom settene.
13. Noen uker så blir det kun 1-2 økter.
14. Noen uker har det vært null(!) trening – Ja faktisk.
15. Jeg syns det er litt småtungt å trene. Spesielt nå. (uke 36).
16. Jeg føler meg, og ser lite grasiøs ut når jeg skal komme meg opp fra gulvet når pausene mine er ferdig
17. Kjenner også at lillegutt har lagt seg godt til rette, slik at jeg stadig får både støt og trykk ned mot bekkenet. Digg er det ikke, men jeg vil ikke la det styre meg heller.

«

Jeg vet ikke om dette hjelper noe særlig til deg som er vordende mor, men kanskje godt å se at ting ikke bare er fryd og gammen, selv om det kan se slik ut fra utsiden noen ganger? Jeg tror ellers det er viktig å se den store sammenhengen og det store bildet. Det er snakk om kun 9 måneder + barselperioden. I den store sammenhengen er det faktisk ikke allverden (selv om det kan føles slik;)

Ønsker dere alle en riktig fin søndag! Om du forøvrig vil sjekke ut dagens VG, og om min reise fra fitness-fanatiker til mammalivet, så kan du lese om det her.

Klem fra Silje Mariela & Aron

Heisann jenter! Herrefred hvor dagene flyr avgårde! Selv om jeg kan oppleve det som tøft at jeg «aldri» får gjort de tingene jeg så gjerne skulle gjort (Blant annet få ut litt innlegg på bloggen her), så må jeg bare akseptere det faktum at innen lille starter i barnehage, så kan jeg egentlig ikke gjøre mer enn det jeg faktisk får gjort. Tøft å innse, spesielt nå som jeg er så inspirert til å skrive til dere. Men ja, jeg får bare ta det for det det er. Disse månedene med baby-Aron får jeg jo aldri tilbake igjen, så da tenker jeg at et lite bloggtørke bare får gå.

Jeg er likevel veldig glad for at jeg får kommunisert så mye med dere via facebook, og gruppene vi har der. Så helt utsultet på kontakt med dere, er jeg heldigvis ikke. Og det er jeg veldig takknemlig for. For DAMN har dere vist meg mye, og nye veier det siste året! Jeg har lært enormt mye med å få ta del i livene deres, frustrasjonene deres, og gledene dere.

Dere har vist meg veien videre i en jungel av ..skal vi kalle det galskap?…

Jeg har, i flere år, vært tilhenger av strenge regimer og hakket FOR avanserte treningsmetoder. Men takket være Dere, og lillegutt som satte kroppen min sikkelig på prøve, så har jeg innsett at det enkle ofte er det beste.

Når det blir så avansert at man mister motet til å fullføre et program, så har man bommet. Jeg var selv overbevist om at det var dèt som skulle til for å gi treningsresultater.Spesielt om man er godt erfaren. Men jeg tok feil.

Som et bevist har du meg her,  9 måneder etter fødsel.

Trening i gjennomsnitt: 2-3 ganger per uke (fra 4-5 mnd etter fødsel) !!Ulikt meg å trene så lite, så dette er stort!!

Varighet på øktene: 30-50 minutter

Avanserte metoder: Ingen

Intervaller: Ingen

Andre tiltak: Kuttet ut to uvaner: 1. Småsnacking under matlaging 2. Erstatte viktige måltider med questbars o.l .

Ja, du kan vel si at jeg har gått «back to basics». Jeg tar nå et oppgjør med det vi tror og blir fortalt at skal til for å nå mål, og jeg er her for å vise dere at det er mulig å ha et liv, og bli sterk, UTEN at trening og kosthold skal bli altoppslukende på en negativ måte. Som dere skjønner, så har det skjedd en god del det siste året. Og TAKKET VÆRE DERE har jeg turt å ta dette steget videre!

Nytt treningsprogram for treningsglade jenter: StrongHer- Back to basics!

StrongHer er et såkaldt dynamisk program, og det er noe jeg lenge har følt at har manglet i dette markedet.

Ekstraordinært lanseringstilbud Fredag 27.November!

Jeg skal være forsiktig med å si at det passer «alle», da vi alle har ulike ting som motiverer til trening. Men jeg håper og tror at dette er et program man lett kan trives med, og få til å passe inn i en nesten hvilken som helst hverdag. Uten at det hverken blir «For strikt og avansert» eller «For bedagelig og kjedelig».

Jeg har personlig vært igjennom alle øktene på programmet, og har kjent hver og en av dem på kroppen. Jeg er stolt over tidligere programmer jeg har laget, men jeg kan nok innrømme at hjertet har vært litt mer med denne gangen, og jeg håper dere vil like det.  

Så da er spørsmålet, passer programmet for deg?

Derfor passer programmet for treningsglade småbarnsmødre og travle studenter:

– Programmet er enkelt å forstå!

– Øktene tar maks 30-60 miutter (Barn i barnepassen? Ingen problem!)

– Du finner ingen avanserte metoder som tar motet fra deg.

– Du kan enkelt legge til eller trekke fra et sett, om timeplanen din krever det.

– Trene 3, 4, 5 eller 6 ganger per uke? Du bestemmer! (Ingen bekostning av resultater!)

– Overskudd etter hver økt!

– Videolinker til alle øvelser i programmet!

– Retningslinjer for et godt kosthold, og dagsmenyer med god måltidsvariasjon for hele familien!

Derfor passer programmet for mindre erfarne jenter:

– Øktene tar maks 30-60 minutter

– Programmet er enkelt å forstå!

– Du finner ingen avanserte metoder som tar motet fra deg.

– Du kan enkelt legge til eller trekke fra et sett, om du vil trene mer eller mindre.

– Trene 3, 4, 5 eller 6 ganger per uke? Du bestemmer! (Ingen bekostning av resultater!)

– Overskudd etter hver økt!

– Videolinker til alle øvelser i programmet.

– Enkel innledning til et godt kosthold

Derfor passer programmet godt erfarne jenter:

– Øktene tar maks 30-60 minutter. Kan enkelt justeres om du vil trene lengre!

– Programmet er enkelt å forstå! Gir rom for å yte MAKS på trening!

– Programtilpasning i programmet for deg som er godt erfaren!

– Overskudd etter hver økt!  For muskelvekst og styrke.

– Videolinker til alle øvelser i programmet!

– Gir rom for å trene 5-6 ganger per uke om du KAN og har LYST!

– Gir rom for å trene hardt, uten å må «spare» på krefter for resten av økten

– Gir rom for muskelvekst. Stimuli per muskelgruppe ligger på 2-3 ganger per uke

Dette får du i programmet StrongHer:

– 15 ukers treningsprogram.

– *Bonus* Ekstraprogrammet StrongHerExpress (For tidsklemma, og motivasjon!)

– Alle øvelser er linket til øvelsesvideoer!

– Retningslinjer for et godt kosthold, og fem ulike dagsmenyer med god måltidsvariasjon for hele familien!

– Programtilpasning On the Go- Viderekommen eller uerfaren? Vi har løsningen

Praktisk informasjon:

– Programmet får du tilsendt i posten, og som elektronisk fil rett etter bestilling (Ingen ventetid!)

– Bokformatet kommer i en hendig A5størrelse, slik at den er liten og enkel å ta med på trening

– Programmet er utformet som en treningsdagbok- som du selv velger å benytte deg av eller ikke

– Det kommer ellers i et kjempefresht design, som vi jenter elsker! Fordi vi kan JenteTrening! 

 Er jo også nødt til å nevne denne hendige, lille bonusen som kommer med lanseringstilbudet denne gangen!

Men viktigst av alt: Nøkkelordene for StrongHer er !Fleksibilitet! !Mestringsfølelse! !Treningsglede! !Sterke muskler! Dette er et program for de av dere der ute som elsker å trene styrke, og som ønsker å beholde hodet, fornuften og treningsgleden, i en verden hvor ting ofte er enten eller! 

Ønsker dere en riktig god helg jenter! Takk for tiden deres, og for at dere støtter vår jobb i JenteTrening!

…Vanligvis vil jeg startet et innlegg som dette med «…gå ned i fettprosent, gå ned i vekt, bli en mer sexy utgave av deg selv…»og så videre. Det skal jeg ikke denne gangen.

Ikke fordi at jeg har blitt så voksen og reflektert at jeg KUN tenker på helsa, og at tanken om en litt strammere kropp ikke er noe som frister lengre. Misforstå meg rett; Jeg vil alltid være en jente som er opptatt av «overfladiske» ting som det.

Men jeg er også opptatt av å ha det bra inni meg, og føle mestring på det jeg gjør, samtidig med at jeg jobber målrettet for resultater. Jeg er overbevist om at det ene ikke behøver å utelukke det andre. Det er en misforstått oppfatning at vi MÅ føle stress og frustrasjon for å få resultater. Det er som å stå i en bilkø, og tro at irritasjon får køen til å løsne. 

Ja takk til en sterkere og strammere kropp, MED fornuften, energien og hodet i behold. 

FORHÅNDSBESTILLING

(Forhåndsbestilte program sendes ut i post før 16.desember. Elektronisk versjon sendes ut 20. desember! Hvis du bruker Ipad/Iphone; Bruk bestillingsknappen nederst på siden!)

StrongHer er treningsprogrammet for deg som vil ha:

– En sterkere og strammere kropp, MED fornuften og hodet i behold.

– Fleksibilitet! (Perfekt for deg enten du er travel student, eller småbarnsmor)

– Sterkere muskler!

– Mer muskelmasse!

– En følelse av mestring når du trener!

– Treningsglede!

– En treningsplan satt i system, som tar hensyn til Din hverdag. 

– En plan som åpner opp for å trene 3, til hele 6 dager i uka! (For dere som elsker å trene ofte er StrongHer svaret!)

– StrongHer er for deg som ELSKER styrketrening!

Om programmet:

– Øktene tar cirka 40-50 minutter.

– Programmet er enkelt å forstå.

– Du finner ingen avanserte metoder som tar motet fra deg.

– Du kan enkelt justere øktene, om du vil trene mer eller mindre.

– Trene 3, 4, 5 eller 6 ganger per uke? Du bestemmer.

– Videolinker til alle øvelser i programmet. (Hurra!)

– Passer like godt til deg som har en travel hverdag, som til deg som har masse treningstid for hånden.

Programdetaljer:

– Et rent styrketreningsprogram

– 3 treningsfaser på 4 hoveduker hver

– Variasjon i fasenes programmering. (Helkroppsprogram, 2-splittprogram, og 3-splittprogram)

– Retningslinjer for et godt kosthold, og fem ulike dagsmenyer med god måltidsvariasjon.

– Programtilpasning On the Go- Alternative øvelser for ulike erfaringsnivåer

– Bonusprogrammet StrongHerExpress (For tidsklemma, og motivasjon!)

Praktisk informasjon om programmet:

– Merk at dette er forhåndsbestilling! Fysisk produkt sendes ut i midten av desember!

– Programmet får du tilsendt i posten, og som elektronisk fil (20.desember!).

– Bokformatet kommer i en hendig A5størrelse, slik at den er liten og enkel å ta med på trening.

– Programmet er utformet som en treningsdagbok- som du selv kan velge å benytte deg av eller ikke.

– Interaktivt elektronisk program-Det vil si at samtlige øvelser er koblet opp mot video.

-Kompatibelt med smarttelefoner og nettbrett.

MERK:Programmet er IKKE for alle…

– Hvis du ute etter et rigid program, som ikke gir rom for at livet er dynamisk…(Da må du hit)

– Hvis du ønsker å leve som en fitnessutøver på konkurransediett, i god tro på at det er den eneste veien til rom…

– Hvis du forventer et program med strikt kaloritelling, overbevist om at det er den eneste måten å «komme i form» på…

– Hvis du lar vekten avgjøre hvor lykkelig du kan tillate deg å være på dagsbasis…

– Hvis du tror løpet et kjørt om du tar deg et kakestykke på fest, og straffertrener resten av uka…

– Hvis du forventer at resultater skal komme uten noen form for innsats…

– Hvis du er overbevist om at hardt blodslit, totimersøkter, og knallhard disiplin er den ENESTE måten å få resultater på…

…Da er dette programmet ikke for deg!

Om du derimot er klar til å ta fatt på et nytt og sprekere år, elsker å trene styrke, og vil ha et program som bygger kropp, i tillegg til at det ivaretar din mentale helse: DA ER DETTE PROGRAMMET FOR DEG!

 MERK: Husk å legg inn rabattkoden «STRONGHER2016″

Merk2: Hvis du bruker Ipad/Iphone; Bruk bestillingsknappen nederst på siden!

Dette får du:

– 15 ukers treningsprogram. (Ordinærpris 1799,-)

– *Bonus* Ekstraprogrammet StrongHerExpress (For tidsklemma, og motivasjon.)

– Bokformat og elektronisk versjon av programmet!

– Tilgang til lukket facebook-gruppe

+

**BONUS**

Treningsdagbok (Bokformat) (Ordinær pris 249,-)

Ordinærpris 2048,-

DIN PRIS KUN kr 1197,-

MERK: Husk å legg inn rabattkoden»STRONGHER2016″

Merk2: Hvis du bruker Ipad/Iphone; Bruk bestillingsknappen nederst på siden!

IPAD/IPHONEBRUKERE

Bruk bestillingsknappen under her

MERK: Husk å bruk rabattkode «STRONGHER2016″

Hvis du mot formodentlighet ikke skulle være fornøyd med produktet, så har du 14 dagers returrett på produktet. Ingen klausuler eller skjult agenda. Er ikke du fornøyd er ikke jeg heller fornøyd.Det gjør det helt risikofritt for deg.

Gledelig nyhet jenter!

Endelig er den nye treningsdagboken her, og klar til forhåndsbestilling!
Pris ved forhåndsbestilling er kun kr 169,-

Se bilder og les mer om treningsdagboken her

Treningslogging er noe av det smarteste du gjør. Det  gir deg full oversikt over hvordan du ligger an, og hvilke rekorder fra sist uke du skal gjøre denne uka! Flott redskap, jeg selv bruker flittig:)

God trening!

God morgen alle sammen!

Nå sitter jeg her med morgenkaffen min i den ene handen, og lillegutt i den andre armkroken (Ja, kaffen er tilnærmet kaldt, så ingen fare for at jeg søler varm kaffe på minsten). Jeg kan ikke huske sist jeg våknet våken og opplagt så tidlig! Det er virkelig en fryd når lille sover fra kvelden og hele natten, og det er stort for meg når jeg våkner før gutten slik at jeg får litt egentid på morgenen. Så nå sitter vi her å ser på god morgen norge, og bare nyter morgentimene.

Jeg har ikke vært hyppig på blogging i det siste, men om du syns det er lite oppdateringer fra meg, så anbefaler jeg at du tar en titt på instagrammen min, da den oppdateres noe oftere slik tingenes tilstand er nå. Vi lever forøvrig oppi flyttekaos nå, så det er vanskelig å få rutiner på ting. Gleder oss stort til å komme iorden.

Ellers kan jeg nevne at trening har vært satt på pause en ukes tid, da energinivåene har vært veldig lave. Håper å snart komme til meg selv igjen slik at jeg kan fortsette der jeg slapp. Det blir deilig. Som jeg har nevnt tidligere er målet mitt nå å bygge opp muskelmassen, da det forsvant en del under graviditeten. Jeg har derfor hatt en periode nå med fullkroppsøkter, etterfulgt av en splittperiode. Har forøvrig lekt meg litt med okklusjonstrening, så vi får se om leggene sånn smått begynner å respondere.:P

Selv om jeg ikke har vært så synlig på bloggen, så skjer det som vanlig ting i kulissene. Om dere ikke fikk det med dere, så var jeg på VGtv sist uke da det ble litt ståhei etter et blogginnlegg jeg skrev. VGinnslaget kan du se her.

Ellers har jeg lyst å tipse dere om Jentetrening.no`s treningsdagbok. Jeg vil nesten driste meg til å si at det så langt er den beste treningsloggdagboken som er å få tak i per dags dato. Du finner den her.

Jeg kan også glede med at du endelig snart kan lese bloggen min på helt nye nettsider som både er mer oversiktelige og enklere å navigere enn denne. Den skal stå klar innen 1.juli, og det ser jeg frem til. Og her er en liten preview:

Til slutt kan jeg røpe at jeg mest sannsynlig går inn i et nytt gymeie nå, og har litt småprosjekter fremover som jeg håper vil kunne hjelpe flere der ute. Til nå har jeg ikke hatt kapasitet til å imøtekomme forespørsler om teknikkcoaching, kurs og personlig oppfølging fra dere, men dette blir det en endring på nå snart. Mer om dette i måndene som kommer. Jeg gleder meg ihvertfall til tiden fremover.

Jeg avslutter dagens innlegg med å si tusen takk for at du leser her inne, og er en trofast følger. Jeg er veldig takknemlig for det, og setter stor pris på at du tar deg tiden. Mer enn du aner…

Ønsker dere en riktig fin tirsdag- Nyt solen!!:)

Stor klem fra Silje Mariela

God formiddag jenter!

Tenk at det allerede er 1.desember. Jeg syns ikke det var lenge siden sist. Det er nok ikke bare en myte at tiden går raskere jo eldre man blir. Spesielt dette året har gått fort kjenner jeg. Når jeg ser tilbake på de siste 11 månedene, så har jeg nok levd i en liten boble.

Det er ikke lenge siden jeg sa til min kjære at «Dette er et år hvor INGENTING har skjedd». Han bare ristet på hodet, og sa «Vel, det stemmer jo ikke. Du har jo fått en sønn,eller?».  Da måtte jeg le litt. Det har vært mange flotte stunder, men jeg skal ikke nekte for at det har vært en del konflikter med meg og mitt eget ego også oppi det hele. Det går som regel fort over, men det skal sies at enkelte dager er mer utfordrende enn andre.

Bare det å skrive dette innlegget nå, er en prøvelse. Lillegutt griner av og på her, og  jeg ser meg nødt til å sette alt på pause. Det ikke sjeldent at «skriveflowen» forsvinner før jeg får sukk for meg. Men sånn er det. Likevel må jeg ærlig innrømme at dager som dette krever at jeg puster temmelig dypt ned i magen for å ikke bli smågal. Andre dager aksepterer jeg tingenes tilstand, uten å tenke noe mer rundt det.

Det som derimot har blitt litt klarere for meg er at jo mer tanker jeg skaper meg rundt en gitt situasjon, jo mer frustrert og utålmodig blir jeg. Jeg tok akkurat meg selv i å tenke «Nå griner han BARE for å ødelegge for meg, eller for å være trass slik at JEG ikke skal få tenke på MEG SELV i det heletatt!!». Når jeg er i godt humør igjen og litt mindre selvsentrert,  ser jeg jo at det bare var en tanke jeg fant på, som jeg valgte å tro på. Ja, du kan nesten si at jeg VELGER å gjøre situasjonene værre enn de egentlig er noen ganger.:P (Stakkar, lille Aron var bare litt sulten. Han hadde åpenbart ingen dårlig hensikt bak gråten sin, selv om jeg valgte å TRO det en stund her.)

Syns forresten denne quoten var litt fin, da den stemmer veldig godt med akkurat det jeg snakker om her. Mulig du har kjent på det selv?

Jeg begynner sånn smått å skjønne at det i all hovedsak er tankene mine som skaper uro i meg, og til tider lar jeg dem gjøre det. Slik som nå;)

Jeg snakker muligens noe svevende her, men jeg er sikker på at dere kan kjenne dere litt igjen her.

Men akk, noen dager er man bare fly forbanna på hele verden, og det er faktisk ok det også uten at det er noe vi må «rette opp i». It will pass;)

Nå skal jeg straks forlate cyberspace til fordel for litt trening. Jeg har trent lite den siste tiden, men det har vært et valg jeg bevisst har tatt. Tidligere trodde jeg at verden kom til å gå under visst jeg ikke trente på noen dager. Jeg vet med sikkerhet nå at det ikke stemmer. Har du testet? Om desember betyr litt mindre trening for deg også, så vit at det er helt ok, og ingen dømmer deg for det. Ingen andre enn deg selv, og de dømmende tankene vi har om oss selv behøver vi ikke alltid ta så seriøst

Avslutter forøvrig dette innlegget med en stykk hylende baby, og en liten adventsgave til dere.

Ønsker dere alle en riktig god 1.desember.

ADVENTSGAVE 1. DESEMBER

Mange er lei seg for at de gikk glipp av denne boken da den ble gitt ut som bonus sammen med treningsprogrammet StrongHer, men som jeg har sagt til flere av dere; det er ingenting å bli lei seg for.

Boken finner du nå her. Bare husk å legg til rabattkoden «DESEMBER2015″, så får du 25%på den

Tilbudet varer til 5.Desember!

…Det er så mye snakk om å finne den «riktige balanse» , og jeg følte at det var på høy tid å ta til motmæle. Man forsøker stadig vekk å finne opp «korrekte mønster og tankeganger» som alle som en BØR skal passe inn i. Jeg tenker det er på tide å begynne å lytte litt mer til seg selv, enn bedrevitere som meg blant andre. Personlig gir jeg ordet balanse fingeren. Fordi det er det jeg føler for å gjøre i dag. Husk på det at noen andre sin definisjon av balanse, har ingenting med Deg å gjøre;)

Balanse er til syvende og sist det som gjør at Du, som individ, har det bra!;) 

Ellers er ting bra her, og jeg ønsker dere alle en riktig god 2.Desember.

Klem fra nordlendingen

Jeg fikk en mail imorges som jeg virkelig føler for å dele med dere. Mailen er fra ei jente jeg trente for noen år tilbake. Jeg sier med en gang at dette er en mail som nok ikke setter meg i verdens beste lys med første øyekast, men det er jeg helt ok med. For dette var faktisk meg, og det var slik jeg jobbet.

Har egentlig ikke lyst å si så mye mer enn at jeg er sikker på at denne historien ikke er unik, og at jeg setter så enormt stor pris på ærlige tilbakemeldinger som dette.

NO PAIN-NO GAIN??

Mange er av den oppfattelse at trening SKAL være blodslit. Kosthold SKAL ha strenge restriksjoner, og at man MÅ gi slipp på sosiale sammenkomster og lignende for å komme i form. Dette er forøvrig «sannheter» JEG personlig har innprentet i hodet på utallige jenter. Hovedsaklig fordi det var dette jeg trodde på.

Jeg forsøkte å få mine kunder til å leve som fitnessutøvere, selv om de overhode ikke var interessert i fitness. Men jeg var overbevist over at det var det som måtte til. Og jeg ser nå at det var min egen usikkerhet som gjorde at jeg trumfet igjennom disse regimene på flere. Jeg MÅTTE jo ha før og etterbilder å vise til, eller så måtte det jo bety at jeg var mislykket som trener?

Jeg ser nå at jeg var så opptatt med å tilfredstille, og underbygge mitt eget ego, at jeg ikke så kundene mine skikkelig oppi det hele. Hadde jeg virkelig hørt etter på hva de hadde å si, så hadde jeg hørt at de ønsket seg litt mer muskler, bli sterkere, og føle seg vel. Men hvem føler seg vel med å gi avkall på alt i livet som ellers gir glede? Til tross for at ingen av jentene mine ytret ønske om å stå på en scene i ført brunkrem og bikini, så la jeg opp til rutinene deres med dette som formål likevel.

Som coach har jeg fremdeles en lang vei å gå, men jeg føler at retningen jeg beveger meg i nå er et steg i riktig retning. Både for meg, og forhåpentligvis også for de av dere som velger å følge meg. Jeg sier IKKE at vi alle skal være «happy, go lucky» all the way, da man bør legge inn en viss innsats basert på hvor man vil hen. Men jeg vil gjerne vise dere at man kan HA DET BRA med seg selv på veien mot mål. «No pain no gain» er det mest idiotiske utrykket jeg vet, og alle vet at smerte over tid ofte gir stikk motsatt effekt av det man ønsker. Som denne mailen blant annet er et perfekt bevis på.

Jeg vil gjerne også oppfordre dere som leser til å våge å stole litt mer på deres selv, og deres egen opplevelse av ting. Vi trenere bommer stadig vekk (som dere ser her), og velger man å til en hver tid stole blindt på alt som sies og skrives der ute, så kan man lett havne litt på villspor. SPESIELT om at man kjenner at ting ikke føles bra, men trumfer igjennom på det likevel. FØLES NOE FEIL, SÅ ER DET MEST SANNSYNLIG IKKE RIKTIG FOR AKKURAT DEG.

Og til slutt, jeg innrømmer at JA, vi trenere SELGER oss på å vise frem før og etterbilder. Men det jeg ser nå er at det er så mye mer til et trener-kundeforhold enn bilder. Bilder er kun the icing on the cake, og de virkelige bildene snakker vi om når det først er gått et år eller to. Det er først DA man se om man virkelig har lykkes som coach, i sitt sanne ord.  (Nei, jeg sier ikke at man ikke skal glede seg over bilder, og være stolt av det, men husk at det er MER til trening enn hva øyet ser.)

Happy reading! Og takk for at akkurat DU leser her inne. (En liten headsup; det ser ut som reklame nederst i mailen hennes. Det er ikke ment som reklame, men velger å la det stå da det er vedkommenes egne tanker og meninger)

GOD 3 DESEMBER !:)

Kanskje har du hørt uttrykket fra Eleanor Roosevelt?

Jeg hadde i dag lyst å minne dere på akkurat dette: du kan velge om du vil la andres nedlatende ord til deg være «sannheten om deg», eller ikke. Du kan selv velge om du skal la min nedlatende holdning mot deg, ta fra deg humøret ditt og dine små hverdagsgleder.

Om lille satan sitter på skuldra di når JEG er i dårlig humør, så forteller han deg nok at min oppfatning av deg er riktig. Men om du velger å lytte til den faktiske sannheten (stemmen inni deg, som vi alle forresten har. Believe it or not), så vet du nok at det ikke stemmer. Klart jeg kan få lov å syns at du er dum om jeg har lyst til det, men du behøver liksom ikke være enig. Personlig sitter jeg ikke med noe sannhetsbok over hverken deg eller verden forøvrig;)

Fun-fact: Er det ikke litt ironisk at hvis noen sier noe negativt om oss, så tar vi det som «sannhet», mens når noen gir oss et kompliment, så tar vi det som «løgn»?

Jeg har selv vært igjennom en lengre prosess for å kunne slå meg til ro med ideen om at JEG kan ha det ok, selv om menneskene eller omstendighetene rundt meg ikke alltid er optimale.

Jeg har i så alt for lang tid nektet meg selv å ha det ordentlig bra. Hovedsaklig fordi jeg hadde en fiks idè om at månen, sola og stjernene måtte være på riktig sted før at jeg kunne tillate meg litt gøy i livet. Jepp, jeg hadde faktisk tenkt å sette glede og mitt eget liv «på hold», utelukkende basert på en fiks idè om at omstendighetene var heeelt avgjørende for at jeg kunne ha det bra inni meg. Tanken slo meg plutselig hvor ekstremt sårbare vi gjør oss selv, ved å velge å leve utenfra og inn. Bare en liten skeiv kommentar eller blikk fra en forbipasserende, eller litt nedgang i lesertall på bloggen, og så er resten av dagen ødelagt.

En kjent tanke i mange jentesinn er nok gjerne denne «Jeg har ikke lov å ha det bra med meg selv før jeg har gått ned x antall kilo, og ser ut som Jessica Alba i bikini. Jeg har heller ikke lov å ha det bra FØR jeg har x antall kroner på konto. Først når dèt skjer kan jeg være lykkelig, og da forsvinner alle problemer. Og først DA kan jeg være intim med min mann igjen, og først DA kan jeg leke med barna mine, og først DA kan jeg ha det gøy med venninner på bytur. Først DA kan jeg ta i mot de hyggelige ordene folk sier til meg, og først DA er jeg er verdifull nok til å leve livet mitt».

Vi har så lett for å gi andre mennesker  og ideene om hvordan ting skal være, en ekstrem «makt» til påvirke hvor godt vi skal ha det med oss selv. Jeg har selv hatt dager hvor jeg rett og slett lar andre menneskers humør avgjøre om JEG PERSONLIG kan være glad eller ikke. Jeg er sikkert ikke alene om å impulsivt tenke «HVA  HAR JEG GJORT GALT NÅ?!!», om en tekstmelding mangler en smiley, eller noe i den gata

Jeg har begynt å innse at jo mer vi velger å basere vårt eget «wellbeing» på hvordan dynamikken rundt oss til enhver tid er,  jo mer utslitt, utbrent og lei oss blir vi ofte.

Er det virkelig slik at hvis vekta viser en kilo opp, så MÅ jeg stemple meg selv som mislykket, og nekte meg selv å ha det gøy mens jeg leker med barna mine? Eller er det slik at hvis et annet menneske er deppa og lei seg, så MÅ jeg bli likedan for å ikke bli ansett som «ond» og usympatisk? Om noen er sinna,  MÅ jeg bli like sinna tilbake, for å unngå å føle meg «tråkka på»?

Svaret, slik jeg ser det, er nei. Selv om lille satan på skuldra di muligens vil ha deg til å tro motsatt.

Humør, og dermed også synet på oss selv (og andre) endrer seg kontinuerlig løpet av en dag. Det er menneskelig, og ikke noe vi trenger å fikse eller klandre oss selv for. Ei heller er det noe vi kan unngå ved å «tenke positivt». Vi har så lett for å ta «humør» veldig seriøst, og tro at det varer evig med mindre vi prøver hardt å bekjempe det. Men hvis du ser tilbake på dine humør og ditt syn på verden bare noen dager eller timer siden, kontra nå, ser du at det kan være noe i det jeg sier?

En ting som er litt morsomt å merke seg er at straks humøret er «nede», så øker tankevirksomheten. Vi skal liksom «fikse» de tingene som vi tenker på, som gjør at vi føler oss dårlig, og før du vet ordet av det, så spinner tankene rundt tusen andre ting samtidig? Kanskje var det en liten filleting som startet hele «tankeprosessen» og plutselig så er alt svart; alt fra jobbsituasjon, kollegaer og økonomi, til at vekta hadde økt med 0,2 gram, til trening og kosthold, til  «jeg har ikke tid til noen ting» , til «jeg MÅ finne løsninger på alle problemene mine NÅ!!!» osv. Jeg vet ikke med deg, men personlig har jeg ALDRI noensinne kommet på gode løsninger de gangene hodet mitt stormer som verst. Løsningene og perspektivet kommer som regel når «stormen» har roet seg litt.

Litt desemberplapring fra meg i dag, men har mye på hjertet som du ser;)

Du behøver ikke være enig i det jeg sier her, men jeg inviterer deg likevel til å la «rebellen i deg»  få litt fritt spillerom innimellom til å gjøre stikk motsatt av hva hodet og autopiloten forteller deg til enhver tid. Det kan faktisk gi en litt morsom vri på en ellers «traurig» hverdag, når ALLE rundt deg er «dumme og håpløse».

Og et lite tips til slutt; Når kjæresten kommer å stryker deg over rumpa og forteller deg at du er den besteste jenta i verden; Istedet for å klappe til han fordi du regner med at han lyver, stryk på han, og si det samme tilbake. Wonders can happen;)

God desember jenter!

Hei jenter! Hadde lyst å få ønske dere alle en god jul. Tenk at det allerede er 2.juledag?

Her har vi hatt en kjempekoselig julefeiring, sammen med lillegutt. Aron var naturlig nok mest opptatt av gavepapiret, men det hadde vi grunnen forventet. Ellers så har vi bare tatt det helt med ro de siste dagene, og nyter når tiden står litt i ro.

Fikk meg ellers en skikkelig oppvekker nå før jul, som satt livet litt i prespektiv for meg. Heldigvis viste det seg at alt var i orden, men jeg ble nok en gang minnet på hvor raskt livet kan endre seg. Jeg har derfor nå bare vært tilstede i nuet, og kjent på hvor takknemlig jeg for at jeg har familien min, og så gode mennesker i nær omkrets.

Jeg har det så godt jeg kan få det. Livet er i konstant i endring, men jeg tror at hvis vi tillater oss å være mer her og nå, enn i fortidens bekymringer, så takler man endringer som skjer på en bedre måte. I hvertfall slik jeg ser ting nå.

Trening har jeg ikke gitt plass til denne jula, og jeg stresser ikke med det heller. Men jeg vil jo nevne at jeg tok 17 chins i dag på pur faen, da jeg har en intern konurranse med min kjære Eirik. Men forutenom det, så har det ikke vært store greiene.

Selv om jeg ikke har trent på en stund her nå, så betyr ikke at jeg ikke bryr meg om trening. Trening elsker jeg, bygge muskler og bli sterk digger jeg også. Men selvbebreidelse og dårlige tanker for å ikke ha trent orker jeg rett og slett ikke lenger. Det hjelper liksom så lite uansett. Gi meg et eneste eksempel på at det å dra seg selv ned i søla, og tråkke på seg selv, fører til noe godt og  konstruktivt? Jeg er av den oppfattelsen at trening kan være en hyggelig greie, og samtidig bygge en flott fysikk. Det ene behøver ikke utelukke det andre!;)  Jeg får gjort det jeg får gjort, og det er fader meg bra nok.

Ellers har jeg brukt høsten på å møte og snakke med en jenter som over lengre tid har vært i min kundekrets. Det er mange tanker rundt kropp, trening og livet generelt som går igjen hos de fleste, og jeg ser at det er et behov der ute for å bli sett og hørt for den man er.  Uten at man setter seg selv i bås, eller anser seg selv som mislykket fordi man ønsker hjelp uten fra til å finne en større ro i seg selv.

Jeg kommer derfor fremover nå til å dedikere tiden min til å møte og snakke med flere av dere. Personlig trening, teknikkcoaching og kurs overlater jeg til styrkecoachene i JenteTrening; Tor Erik og Ingeborg. Så hvis du bor i Oslo og vil bli godt ivaretatt av en trener, så har du disse to som er i en klasse for seg.

Dette frigjør mer tid for meg til å virkelig ivareta dere som kommer til meg, og som behøver et par objektive øyne til å se tingenes tilstand. Jeg skal etterhvert nå ta inn et lite knippe jenter, som jeg vil møte til jevnlige samtaler over en lengre tidsperiode. Det vil bli en helt ny tjeneste, og om dette er noe du tror at kunne vært for deg, så send gjerne på meg en mail og fortell meg litt om din situasjon per i dag, og hva det eventuelt er du opplever som vanskelig eller utfordrende. Kanskje treffes vi til en uforpliktende prat?

Uansett jenter, jeg avslutter dette med å ønske dere en fortsatt GOD romjul! Senk skuldrene litt, og ta vare på dere selv. Sender dere en stor varm klem herfra, også hører dere fra meg igjen her på bloggen, så snart at jeg har litt tid for meg selv og mitt igjen;) Minner også til slutt om at det er romjulssalg i nettbutikken min nå, så om du er på jakt etter et treningsprogram til å starte januar med, så har du litt å velge i mellom nå. Personlig anbefaler jeg StrongHer.

GOD 2.JULEDAG!!:)

Man snakker så mye om sunnhet. Men skjønner man egentlig hva sunnhet, i sin faktiske betydning, vil si? Har det å gjøre med matvarene du velger? Treningen du gjør? Menneskene du omgås med? Eller noe helt annet?  Vi har nok alle våre egne definisjoner på hva sunnhet er, eller kanskje lar vi andre sine definisjoner av ordet, bli vår egen sannhet?

Tidligere var jeg overbevist om at sunnhet ene og alene handlet om å trene ofte, og kun spise en viss type mat. Jeg brukte evigheter i matbutikken for å finne produkter og matvarer som var «helt riktig» i forhold til hva min oppfatning av sunt var. Jeg kunne ingredienslister utenatt, og visste akkurat hva som var «ok» for min kropp, og hva som «ikke» var ok. Denne «sannheten» overførte jeg naturligvis også over på mine kunder og mine blogglesere. Jeg visste jo at det gav resultater. I hvertfall på kort sikt.

Per i dag har jeg kunder som fremdeles tviholder på de  «sunne regimene» jeg satt dem på for flere år siden, og jeg ser hvor skremmende stor makt ordene jeg brukte den gang, har på folk i den dag i dag.

Personlig er jeg overbevist om at sunnhet først og fremst handler om noe annet enn mat. For meg handler sunnhet mer om hvordan jeg behandler meg selv; hva jeg ber kroppen min å gjøre; hva jeg sier til meg selv, og hvordan jeg har det på dagsbasis. Jeg tror også det handler om kosthold og fysisk aktivitet, men jeg tror det kommer i andre rekke.

Jeg tror ikke lengre på det at ved å «spise sunt», så er du «sunn». Hva med alle de tilfellene hvor jenter spiser «sunt», men likevel har det dårlig med seg selv, snakker nedlatende om egen kropp, tolker alt en sier og gjør som feil og tviholder på «sunnhet» i frykt for å «miste kontrollen»?

Jeg sier ikke at «regimer», dietter og skapte regler er feil, men det har ingenting med sunnhet å gjøre hvis du ikke har det BRA med valgene du tar. Om du derimot har det geniunt godt med din levemåte, dine matvarevalg, hvordan dagene dine er, og hvordan treningen din er lagt opp, så fortsett. Det finnes ikke noe riktig og gal vei å være sunn på, så lenge du føler deg bra med det du gjør. Når det føles bra, enten det er strikt eller ikke, så er det det viktigste. Når noe derimot føles vanskelig og tøft, så er det mest sannsynlig en grunn til det, og det er også muligens et tegn på at det du gjør neppe vil holde i lengden?

Du skal også vite at det er OK å endre mening om ting. Om noe til å begynne med er givende og lett, men etterhvert oppleves som slit, tappende og frustrerende, så er det LOV å gjøre noe annet. Det betyr ikke at du gir opp. Det betyr bare at du velger å ta en annen rute enn den du opprinnelig trodde var riktig for deg i starten. Selv om jeg har valgt å leve på en viss måte i en periode, så er det ikke dermed sagt at jeg må leve slik resten av livet «koste hva det koste vil».

For meg var dette definisjonen på sunnhet og en sunn kropp. Etterhvert ble fitness-livsstilen for mye for meg.  Jeg elsket det en periode, men så var jeg klar for noe annet. Hvorfor da tviholde på akkurat denne livsstilen når det etterhvert gikk på helsa og psyken løs, og jeg ikke fant gleden i det lengre?  Jeg valgte å finne en annen vei. Og det må da være helt ok det, uten at det betyr at jeg er «svak», udedikert, og uambisiøs?

Vi er mennesker, vi endrer oss underveis i livet, vi endrer verdier og hvordan vi ser på ting, og det som var sannhet i et øyeblikk, er plutselig ikke like sant i neste øyeblikk. Om vi tillater dynamikken i livet å være en naturlig del av oss, så vil en nok flere av «kampene» vi kjemper,  falle fra.  Har du noen gang opplevd det vi kaller «lettelse»? Det er gjerne det vi opplever når vi plutselig ser en ting for hva det er. Når vi ser ting klart for oss selv.

Men…

«Skal man liksom ikke ha det litt tøft for å få resultater?» og «Hadde det vært enkelt hadde alle gjort det!»

Vel, la meg lufte dette for deg:

Om noe føles tøft, vanskelig, stressende, frustrerende og tapper deg maks for energi; er det da noe som kan opprettholdes over tid? Vær helt ærlig med deg selv, har du noensinne opprettholdt en livsstil som du ikke har hatt det bra med?

Jeg har personlig til gode å se at noen får gode, varige resultater ved å gjøre ting de syns er ekstremt hardt å gjennomføre og leve med. Men mulig det bare er meg?

«Men hvordan skal man DA bli en bedre utgave av seg selv hvis man ikke skal jobbe for det?»

Det er forskjell på å jobbe for det, og «pine seg» for det. Det er så morsomt at vi ofte ser på «jobbe hardt» og «gjøre noe som føles smertefullt» som synonymer, og at det igjen er det samme som resultater.

Du har sikkert hørt om det å «jobbe hardt» versus å «jobbe smart»? Du kan oppnå akkurat samme resultat, men følelsen underveis mot målet vil oppleves helt forskjellig. Og en annen ting som gjerne går igjen er at resultatene du tvinger deg selv til å jobbe for for, sjeldent varer over tid, mens de du jobber smart for, og trives med på veien, de varer gjerne.

Vi er ledet til å tro at alt i livet, og mål vi vil nå, skal være blodslit og tårer. Men er det virkelig slik det må være? Om jeg når mine mål, men har hatt det gøy på veien og kosa meg med det jeg har gjort, vil det da si at jeg ikke har vært dedikert nok? Eller kun har tatt til takke med å være middelmådig? Jeg tror vi alle kan være enige om at jo mer givende noe føles å gjøre, og jo mer gøy man har det med det man gjør, jo lengre vil man fortsette. Og skulle man plutselig endre retning underveis, vel, så har du iallefall hatt det fint så lenge det varte? Det er mye bedre det, enn å føle at alt er bortkastet..Du har sikkert kjent på det før også. Hva tror du er grunnen til det?;)

Jeg er overbevist om at hvis jeg ønsker å jobbe for noe som jeg vil at skal vare, så hjelper det ikke å pine meg selv til mål. Jeg sier ikke at man aldri skal ha tøffe dager, og aldri møte motgang/motstand. Men det er forskjell på dèt, og det å oppleve alt som kjipt til en hver tid og likvel trumfe igjennom fordi man har skapt seg sin egen norm man må leve opp til.

Er det logisk det jeg prøver å formidle?

Vet ikke om noe av det jeg skriver her gir mening for deg, men jeg lufter ideene likevel.  Til slutt vil jeg også bare understreke at selv om jeg har min definisjon på sunt, så betyr det hverken at det er riktig, eller at det er slik DU skal leve livet DITT. Men om min definisjon kan åpne opp for å se en større frihet i det du gjør til vanlig, så er det hyggelig det.

Ønsker dere alle en riktig god romjul videre, og en nydelig start på det nye året!

Stor klem fra Silje Mariela

–

…Forvirret over overskriften? Ingen fare. Den er egentlig ganske enkel å forstå. Den handler rett og slett om ideene vi har om at vi må leve livene våre basert på hva vi tror andre tenker om oss og vår livsstil…

Selv levde jeg fitness-livsstilen til det fulle. I utgangspunktet elsket jeg det.  Jeg fikk stadig anerkjennelser som «Åå hvor dedikert du er!», «Du trener og spiser så sunt, det vil jeg også få til!», til «Hvor bra og veltrent du ser ut», og så videre. Jeg tenkte jo naturligvis at «Aah, er det slik andre ser meg? Så kult da. Da må jeg jo vise at jeg kan leve opp til det, og vise at DETTE ER MEG!». Det i seg selv skulle jeg nok sett som en advarsel. Jeg unngikk etterhvert også å vise meg i bikini på stranda, redd for at andre sitt bilde av «superdedikerte og veltrente meg», skulle bli avslørt som bløff. Akk ja…For ouch, jeg kunne jo plutselig avsløre et strekkmerke eller noen cellulitter…

Jeg kunne heller ikke unne meg en sjokoladebit i andres nærvær, da jeg var redd for å bli sett på som ei som ikke walks the talk, hvis du skjønner. Alle disse fikse ideen skapte jeg oppi hodet mitt, og som TENKT, så gjort…

Vi har så lett for å tro vi må bevise for de rundt oss at vi er den personen vi innbiller oss  at de «forventer og tror» at vi er (Forvirrende setning ja, jeg vet. Story of our life, eller?;). Vi må bevise ovenfor oss selv at vi «virkelig vil». Vi må bevise for følgerene våre at vi «kan!». Og vi må bevise for oss selv og alle andre at vi skal «få det til!». Vi skal bevise at vi er viljesterke og disiplinerte, og vi skal bevise at vi er mentalt sterke, og at vi «tar vare» på oss selv.

Personlig syns jeg denne ideen, om at vi må bevise, og leve opp til et «skapt bilde» av oss selv, er tappende. Det å tro så hardt på at vi må vise verden at vi «er noe», er en tøff måte å leve på. Er det rart man blir utbrente, og at vi konstant føler oss utilstrekkelige? Det gjør forøvrig ikke saken bedre at vi stadig vekk sammenligner oss selv med mennesker som vi anser som mer vellykket enn hva vi er selv.

For de av oss som trener, så er det lett å la vårt valg av «livsstil» være det som skal få definere oss som menneske. Det er også lett å tro at vi dermed også må vise utad at vi puster, lever, og ånder for dette «livet» vi har valgt. Vi kan jo ikke la noen tro at vi gjør ting halvveis, kan vi vel?

De fleste av oss ønsker gjerne at venner, familie og følgere skal se oss som flinke, dedikerte, sterke og kanskje til og med inspirerende? Men er det ensbetydende med at man aldri skal få ha en dårlig dag? Eller at man aldri kan ta seg en bolle i sosialt lag?

Jeg håper du vet at du hverken er mislykket, svak eller uambisiøs, selv om du innimellom tar noen valg som går litt «på akkord» med dine idèer om hva en «sunn livsstil» er.

Hva om at vi i større grad tør å vise verden at vi er mennesker, på godt og vondt, selv om vi liker å trene og spise sunt?;) Jeg tror menneskene rundt oss har litt godt av å se at man kan ha en god livsstil, samtidig som at man har det litt greit på veien. Å opprettholde en fasade just for the sake of it, vil jeg ikke kalle å «ha det greit».

Jeg vil også si til de av dere som opplever at det er vanskelig å takke ja til sosiale tilstelninger på fest, i fare for å bli «dømt» eller frykt for å «miste kontrollen»;

Er du glad i å ha en aktiv livsstil og spise mat som er bra for helsa, så ser jeg ingen problemer med å ta seg et kakestykke i godt lag, eller bake boller med barna på en onsdag. OM DU HAR LYST SELVSAGT. Ei heller å ta en uplanlagt restauranttur med din utkårende for å spise litt god mat og ta et glass vin.

Har du en grei livsstil i bunnen, så har du ingenting å frykte. Det er vel også ganske opplagt at er du komfortabel med måten du lever/trener/spiser, så VET  du at du automatisk kommer tilbake til default uansett hva som skulle dukke opp.

Slik jeg ser det er det ofte frykten for å ikke finne tilbake til sin «kjente livsstil» som er det man er mest redd for om man velger å si ja til en kjeks, eller at man skal bli ansett som «useriøs, svak og udedikert» av de rundt oss.

…Men om man er så redd for å miste sin vante livsstil, eller bli dømt for at man ikke ER og PUSTER livsstilen sin 24/7; er det da egentlig en livsstil du trives med? Jeg tenker at hvis du er trygg på deg selv og ditt valg av livsstil, så vil neppe en liten «detour» være det som får det hele til å bikke over ? Eller er jeg helt på jordet?

Om du derimot spiser mye sukker og gatekjøkkenmat hver eneste dag, og har en ellers inaktiv livsstil, så er det noe helt annet… Man har en tendens til å mikse disse to utgangspunktene…

Til de av dere som føler at det jeg skriver er bare svada, se på denne: Hvis du spiser 2000 gode og sammensatte måltider i løpet av et år; hva har det vel å si om at 120 måltider er bare fjas, junk og kos? (Takk JenteTreningscoach Tor Erik for denne!)

Uansett…

Husk ellers på at det som i dag kjennes ut som noe man har lyst å gjøre resten av livet, kan endre seg i morgen. Og vet du, da er det heelt ok å si at «Nå har jeg ombestemt meg.», istede for å tviholde på en gammel idè, bare for å bevise noe…

Det er det som er så hærlig med dette livet; vi har LOV å endre retning om det er noe vi har lyst å endre. Hva vi TROR at andre TROR OG TENKER, skal ikke behøve å være retningslinjene for hvordan vi må leve livet vårt. 

ØNSKER DERE ALLE EN RIKTIG GOD START PÅ DET NYE ÅRET!!

 «The definition of insanity is doing the same thing over and over and expecting different results.»– Albert Einstein

Jeg kom over en veldig god bloggpost her om dagen, skrevet av Nia Shanks. Den handlet helt enkelt om det at du ikke kan fikse problemene en diett har medført seg, ved å følge en ny diett. Og det er så sant som det er sagt.

Hva menes med problemer? 

– Forstyrrede tanker og følelser rundt mat

– Et forvridd bilde på hvordan man kan forme kropp med trening og mat

– Tvangsspising av matvarer man ikke liker, kun fordi det er «sunt»

– Fråtsing og oppkast,

– Straffetrening og straffesult

– Følelse av å være mislykket om man har avvik fra planen

– Såkalte spisedager som fører til fråtsing, overspising og negative tanker

– Større vektoppgang etter endt diett, enn hva som var utgangspunktet

Jeg sier ikke at dette gjelder alt og alle, da noen mennesker fungerer utmerket på dietter, og er komfortable i etterkant også. Men forstyrrelsen har jeg sett nok ganger til at dette er noe jeg har lyst å sette ord på. Selv har jeg både sett og opplevd selv at jo strengere man er med seg, jo mer opprør ønsker man å gjøre når man er «ferdig», eller møter motstand.

I stede for da å jobbe videre med gode vaner og matvalg, så kaster man alt man har jobbet for, på båten. Spiser alt man ikke har «fått lov til» på dietten, forbanner alt som kan minne om sunnhet, og dropper treninger fordi det ikke er gøy lengre. Deretter trøster man seg ved å fortelle seg selv at det bare er å gå på diett igjen, så kommer resultatene tilbake…

Men her stopper logikken for meg; om du har fulgt en diett som har ledet til å gjøre «opprør» og medført problematisk forhold til mat, hvorfor da starte på nytt igjen?

Jo, for vi er ledet til å tro at denne gangen skal det gå bra. Denne gangen VET vi hva vi går til. Denne gangen skal vi opprettholde resultatene over tid, for denne gangen er vi MOTIVERTE. Og selvsagt, la oss kalle en spade for en spade; dietter fungerer til sitt formål, og det er jo derfor vi lar oss friste til å starte på ny når vi føler at ting har «sklidd ut litt»;

– Resultatene kommer som regel ganske raskt!

– Man føler en enorm mestring i starten

– Man liker å se endringene i speilet fra uke til uke

– Man blir høy på … skal vi kalle det stresshormoner?

– Det gir i starten en følelse av overskudd, glede og at man er viljesterk

– Man tar liksom tilbake «kontrollen». Ja, hermetegnene er riktig plassert

Desverre så er dette ofte forbigående, og når motivasjonen har dabbet litt av og man stagnerer (som er heeeelt normalt!), så er det fort at man hopper av hele greia, tar seg en real timeout fra alt som handler om kropp, trening og sunnhet, for deretter å søke opp the next big thing…etter nok et opprør selvsagt.

Jeg sier ikke at dietter til en hver tid er feil, men du skal ha en god plan for hva du skal gjøre når dietten er ferdig. Du skal heller ikke overvurdere vanene dine. Om du er vant til å droppe frokost for å «spare» kalorier til kvelds, småsnacke mens du lager mat, spise i mellom måltider, fråtse på kveldene grunnet oksehunger (fordi du har spist for lite på dagen), så er jeg ikke i tvil at det er her du må ta tak først. Streng diett for en periode er sjeldent noe mer enn en midlertidig løsning. Uvanene har nemlig veldig lett for å komme tilbake, så snart dietten er «over», og da gjerne enda mer forsterket.

Vet ikke om jeg har noen konklusjon å gi dere her, men håper at dere ser logikken (eller mangel på sådan). En diett kan brukes som et UTGANGSPUNKT, men om du vet at vanene dine er helt off med mindre du følger en diett, så kan det være på tide å ta tyren ved hornene.

Hvorfor følge en streng restrikitv diett slavisk, når du faktisk kan få tilsvarende resultater ved å bli mer bevisst dine vaner…

Jada, et noe usexy innlegg da vi alle ønsker quickfixes, og en liste på How-To-Eat-What-To-Eat. Men strengt tatt, så tror jeg de fleste av dere VET at potetgull til kvelds hver kveld er en dårligere deal enn biff og bakt potet for eksempel. Gi dere selv litt mer kred, dere KAN mer enn dere tror selv.

Nå skal jeg gi deg et tips du kan spare masse penger og tid på:

– Få i deg 3-4 ORDENTLIGE måltider per dag. La det være èn karbohydratkilde (brød, pasta,potet,ris, havregryn o.l). En proteinkilde (kjøtt/fisk/fugl/soya/quorn/erteprotein/belgfrukter). Og en fettkilde (Olje, smør, bacon, avokado,oliven, nøtter, rømme, sjokoladebit og lignende). NEI, jeg oppgir ikke noe gram/fordeling. Det finner dere ut av selv.

Jeg kan nesten garantere at både søtsug og cravings forsvinner om du tar deg tiden til å spise litt skikkelig mat. Sliter du med å spise 3-4  sunne måltider? Så start med et eneste måltid per dag som er litt mer gjennomtenkt. Dats all I am asking…Resultatene vil snakke for seg selv likevel…

Lykke til!!:) 

NB: Legger inn litt egenreklame her jeg, for de som skulle være interessert;) Hvis du er lei av å føle et konstant jag rundt trening og kosthold, så kan jeg anbefale deg å undersøke om treningsprogrammet StrongHer kan være noe for deg. (Rabattkode «sterkjanuar»). Hvis du derimot opplever at du er havnet i en litt dårlig sirkel her,og trenger noen å snakke med på jevnlig basis, så send på meg en mail, så treffer jeg deg gjerne for en uforpliktende prat.

Spisedager har nok de fleste av dere hørt om?

Selv sverget jeg til dette tidligere, og var sikker på at jeg hadde oppdaget the holy grail; Tyne seg på kalorier i ukedagene, og fråtse som en gal i helgene!

Dagene gikk til å konstant gå rundt å glede seg til helga, og når helga kom så var det å gå på trynet- bokstavelig talt- i matfatet. Ikke nødvendigvis for at kroppen var utsultet, men mer fordi at «NÅ HAR JEG LOV!». Det endte med at det eneste helgedagene dreide seg om var mat, og jeg eide ikke magemål i det hele tatt.

Jeg ble ikke mett, fordi hodet var så «utsultet», og innstilt på at NÅ, nå skal jeg virkelig NYTE helga. Gleden var stor når jeg innså at det er så mye større glede i å glede seg over, og nyte kvalitetstid med MANNEN SIN, og la mat være en hyggelig bi-greie.

Ja, sånn istede for å spise på seg helseløst vondt i magen, og deretter gå på snørra i senga klokka ni på kvelden på grunn av at systemet gikk på en sukkerkræsj.

En av grunnene til at jeg forøvrig hadde så tro på disse spisedagene var så enkelt som jeg hadde lyst å «booste» forbrenningen etter dager med kaloriunderskudd, i håp og tro om at det skulle få meg i bedre form. Det som jeg derimot ikke skjønte helt var det faktum at vinninga for min del gikk opp i spinninga. Det sier seg selv at når du nekter deg mat i ukedagene, og deretter er innstilt på å bruke helgene til fråtsing, så havner fort netto energiinntak langt over tålegrensa for de som vil oppnå en noe lavere fettprosent for eksempel.

Med jevne mellomrom mottar jeg meldinger fra jenter som ikke kan forstå hvorfor de ikke oppnår resultater, når de er sååå «flinke» i ukedagene. Ja jeg sier flink med hermetegn, da jeg overhode ikke klassifiserer energiinntak på 1000 kcal per dag som å være flink. Så om du kjenner deg igjen i dette, både med tanke på lavt energiinntak, og med tanke på «spisedager» ute av kontroll; Da anbefaler jeg deg å muligens vurdere å

• Spise litt MER mat i ukedagene. Da blir ikke suget etter JUNKFOOD så stort i helgene
• Tillate deg en liten sjokoladebit nå og da (Nei, jeg sa IKKE en hel plate!)
• Unne deg (innimellom) et par riskaker med philadelpiasjokoladepålegg etter en hard treningsøkt
• Vite at en liten «sprekk» her og der ikke skader, med mindre du ser på det som en BIG FAILURE, og dernest går bananas i godteriskapet
• Legge fokuset på andre ting enn KUN hva du skal og ikke skal trykke i fjeset til enhver tid

Det er utrolig hvor mye tid man får til overs så snart hva/hvor/når/ man skal spise faller litt fra.

I dag så lager vi gjerne hjemmelaget pizza på fredager, og nyter gjerne biff eller hamburgere på lørdag. Pluss at vi har taco-tirsdag. Iskrem og popcorn er også store favoritter, men det NYTES nå, i motsetning til tidligere når målet kun var å få i seg det man kunne få i seg innen lørdag midnatt. OG kveldene blir lengre siden jeg nå ikke faller i sukkerkoma!:)

Til slutt vil jeg bare nevne et knallgodt tips jeg fikk i fra min treningscoach Jen Comas; Om jeg først skulle spise sjokolade/iskrem, you name it, så bruk 10 minutter på å spise det du har. Da nyter du hver en bit, og believe it or not; suget stilnes veldig. Jeg syns dette er en bedre regel enn å skulle unngå noe. Tar du et valg om å spise noe digg, så ta tiden og kjenn smaken på det du spiser;)

Med dette ønsker dere alle en riktig GOD fredag!!:) Nå skal jeg stikke å få fikset brynene mine hos Grete Helgesen (Grisedyktig på bryn!!)

Jeg vet ikke med deg, men har du noen gang opplevd å ha perioder hvor du er matlei? Ingenting smaker noe særlig, og det er knapt du kjenner at du er sulten? Og skulle sulten etterhvert melde seg, så er det ingenting som egentlig frister?

Ellers kanskje har du kjent på de dagene hvor det føles som at det aldri blir nok mat? Du kan spise og spise, men det virker som at det ikke stilner sulten i det hele tatt?

Vi har alle vært der. Og vi vil alle komme dit igjen.

I mine yngre dager var dette ting jeg egentlig ikke la så mye betydning i. Noen ganger hadde jeg lyst på mer mat, andre dager hadde jeg knapt matlyst i det hele tatt. Jeg mener, it is what it is.

Når fikseringen rundt kropp, trening og kosthold kom derimot, ble dette plutselig et problem. De dagene jeg ikke spiste nok, var jeg overbevist om at musklene kom til å svinne hen. Og de dagene jeg spiste «for mye», var jeg overbevist om at jeg kom til å bli tjukk. I tillegg var jeg sikker på at periodene jeg var inne i, kom til å vare evig.

Jeg var overbevist om at enten kom jeg til å bli en muskelløs sylfide, eller så kom jeg til å legge på meg flerfoldige kilo. Med mindre jeg tok KONTROLL.

Slitsomt.

Man går liksom rundt å konstant analyserer tilstanden man er i; Er jeg sulten? Har jeg lyst på noe? Er det reellt eller er det bare hjernen som spiller meg et puss? Oi, nå er jeg kjempemett, har jeg spist for mye? Og så videre. Som at vi ikke har nok stress i en vanlig hverdag, så legger vi på dette i tillegg

• Vi stresser om vi spiser for mye mat en dag
• Vi stresser om vi spiser for lite mat en annen dag
• Har vi en stressende periode, og dermed ikke er så veldig sulten, stresser vi over det
• Og har vi en periode hvor vi er litt ekstra sulten som følger av en aktiv dag, eller som følger av trøstespising på grunn av en hendelse, ja så stresser vi med dèt…
• Og har vi perioder vi er matlei, og bare ikke eier matlyst, ja så lager vi en big deal ut av det også.
• Går vi på en diett med X antall kalorier, og er mett innen kalorigrensa er nådd, ja da trykker vi i oss de siste kaloriene vi har tilgjengelig (Dropp hva kroppen sier right?)
• Går vi på en diett med X antall kalorier, og har hatt en heftig aktiv dag og er ekstra sultne når kcalgrensa er nådd, ja da nekter vi oss selvsagt litt ekstra mat (Har ikke noe å si at vi ikke får sove på natten…Tallene er viktigst!)

Men kom igjen jenter. Hvis vi ser ting for hva de er; Vi har perioder vi spiser mer, vi har perioder vi spiser mindre, og vi har dager som varierer. Noen ganger er vi overhode ikke sulten, andre dager er vi gjerne kjempesulten. Ja, det er vel nesten som man kan se en viss balanse i det som skjer? Noen ganger spiser vi mer, andre dager spiser vi mindre…

Ser dere?

_________

Jeg sier ikke at man overhode ikke skal bry seg, sett at man er inne i en hektisk periode og kjenner at man trenger mat for å fungere, til tross for at man ikke er sulten. Og merker du at du tar dårlige valg under stress, så vit at du har fri vilje til å faktisk planlegge litt bedre, eller gjøre ting mer lettvint for deg selv.

Men jeg tenker sånn alt i alt; Er vi egentlig NØDT til å legge så enormt masse tankespinn og energi i en greie som VIL gå over, og som i de aller fleste tilfeller VIL jevne seg ut?

Som jeg sa innledningsvis…Det er hva det er… Vi er i konstant endring, og det er få dager som er like. Har du det noenlunde stabilt sånn ellers, men har disse periode med jevne mellomrom, så vil jeg faktisk ikke lagt så veldig mye betydning i det. Mulig det høres noe enkelt ut, men noen ganger så ER det faktisk så enkelt…

Ønsker dere med dette er strålende søndag!! Sååå deilig med sol!!!

Så ble det plutselig en uke uten trening…Jepp, dette er faktisk the story of my life. Noen uker trener jeg jevnt, og plutselig så blir det en og annen uke eller to hvor det ikke er noe trening i det hele tatt. Og nei, jeg skylder ikke på kid`n for dette.

Strengt tatt så har jeg ingen andre å skylde på enn meg selv. Vi har hatt familiebesøk, og så har vi hatt en liten runde med sykdom her. Og det er jo slikt som skjer stadigvekk. Og da har jeg rett og slett bare valgt annerledes. Det har ikke vært slik at jeg overhode ikke kunne trene, men jeg droppet det helt enkelt.

Og for meg føles det helt greit, fordi det var et valg jeg selv tok, og når jeg eier valgene mine, så tenker jeg heller ikke så mye over de. Jeg mener, hvorfor skal jeg gå rundt i flere dager med dårlig samvittighet fordi jeg tok et valg om at jeg ikke orket å prioritere trening noen dager? Jeg vet ellers at jeg både elsker trening og sunn mat, så jeg er ikke så veldig redd for at en liten pause vil gå på bekostning av min daglige livsstil. Det er tryggheten jeg har i bunnen.

Nå skal det sies at jeg ikke er der at jeg glir fullstendig ut på kostholdet når jeg ikke trener, basert på den idiotien vi ofter forteller oss selv som at «Hva har det vel å si om jeg spiser bra når jeg ikke trener», og «Hva har det vel å si om jeg trener, når jeg ikke spiser bra». Det gjorde jeg tidligere,Denne alt eller ingenting mentaliteten ønsker jeg til livs. Det er en bullshit historie, og en håpløs unnskyldning for å la være å gjøre X eller Y.

Jeg mener, kom igjen!! Du kan da TRENE selv om du ikke spiser helt optimalt hele tiden? Og du kan da vel spise litt ok, selv om noen treningsøkter ikke blir gjennomført som planlagt? 

Nei du har nok rett i det at fettprosenten ikke vil rikke seg allverden om du avslutter hver økt med sjokolade eller hamburger, og du har nok også rett i det at du ikke bygger de største musklene kun ved å spise bra uten å trene.

Men vit likevel at HVER ØKT du trener gir en form for avkastning, og MATEN du spiser er jo med på å bygge opp cellene i kroppen din. Så jeg mener ta ting for det det er, og la vær å gjør deg selv for offer for egne valg.

Anyway, jeg skulle egentlig bare frem til at noen uker trener man mer, andre uker kan man plutselig miste noen økter, men om du gjør ting jevnlig likevel, så VIL du høste resultater. Så det er det jeg velger å fokusere på nå som jeg har hatt en «dårlig treningsuke».

Jovisst føler jeg meg litt slappere i kroppen, og det er fort å innbille seg at man har mistet alt av muskler, men jeg VET jo at dette er bare en tanke som jeg har valgt å la meg underholde meg selv med. Dette 110% perfeksjonismegreiene er jeg så innmari ferdig med…Hvorfor? Fordi det holder ikke i lengden, og det lar seg sjeldent gjøre OVER LENGRE TID i et liv som er dynamisk…

Jeg er på igjen i dag, og så fokuserer jeg på øktene jeg har foran meg, ikke den uka som nå ligger bak meg…

Ønsker dere alle en nydelig start på den nye uka!!:)