“Æææ…Jeg har hatt en helg med bursdager, utskeielser, alkohol og barnedåp! Nå er jeg frustrert over at jeg ikke har trent og tatt dårlige matvalg. Jeg har fryktelig dårlig samvittighet og føler meg elendig og mislykket…”

Det er ikke sjeldent jeg ser disse strofene på forumet hvor jeg har jentene “mine”, og følte derfor i dag for å si noen ord om akkurat det. Mange bruker enorme krefter, tid og energi på å ergre seg over valg en har tatt som ikke er helt i tråd med de målene en har lyst til å nå.

Husk da på det at de valgene du har tatt har du gjort helt bevisst. Det er ingen som har tvunget deg, og de utskeielsene du har gjort har du selv bestemt deg for at du skal gjøre. Jeg spør da, hvorfor bruke tid og energi på å angre på et valg du helt frivillig har tatt?

Selv var jeg Frøken Dårlig Samvittighet etter hver helg, hver ferie, hver sosiale begivenhet, etter hver fest. Slitsomt var det. Og jeg kunne gjerne finne på å straffe meg selv med å forsette i samme spor en stund til, for deretter å ergre meg over at opplegget jeg fulgte ikke fungerte.

Det var ikke før jeg begynte å ta eierskap til valgene mine at den dårlige samvittighet slapp taket. Jeg ble mer bevisst i handlingene mine og bestemte meg for å eie valg(ene) jeg tok. Jo mer jeg sto inne for min egen fri vilje, jo bedre føltes det. Både under “utskeielsene” og dagene etterpå. Nettopp fordi det var en bevisst handling fra min side. Istede for å føle på tapt kontroll, følte jeg på mestring. Som en bonus kunne jeg tenke tilbake på helga mi som en gøy partyhelg med masse kos og godt selskap, istede for en helg som “ødela alt!”

Om du derimot kjenner at den handlingen du er i ferd med å gjøre er noe du ikke kan stå inne for, så la det heller være. Om du likevel velger å gjøre det til tross for hva du føler på, så EI det! 

Et annet kjent fenomen er dette:

“…Jeg har vært satt ut av sykdom/skader/tatt dårlige valg i noen uker nå. Nå føler jeg at jeg må starte helt på nytt, og at alt jeg har gjort til nå er forgjeves…Vet ikke hvor jeg skal begynne, eller om jeg i det hele tatt orker å begynne igjen…”

Først og fremst jenter; Livet skjer. Det er ikke verdens undergang. Noen ganger vil desverre både treningsøkter og et sunt kosthold være helt ut vinduet. Betyr det at du skal gi opp, og legge deg ned å dø?

Syns dere for eksempel at jeg som har vært uten skikkelig trening i over ni måneder bare skal gi opp hele treningen og forsone meg med at alt jeg tidligere har jobbet for er ødelagt? Naturligvis ikke! Jeg har jo et eller annet grunnlag der som jeg kan jobbe videre med. Det har du også! Selv om det er to uker eller to år du har vært “ute å kjøre” eller ikke trent.

Klart det er tøft å starte opp etter et opphold, men hva er alternativet?

Mitt beste tips til deg er å ikke gjør deg offer for egne valg. Ei deg selv, dine valg og ditt liv. Alt er opp til deg. Avslutter med denne:

GOD MANDAG!

Termin nærmer seg med stormskritt. Det er ikke mer enn fire dager igjen, og det merkes på godt og vondt. Jeg har vært overraskende oppegående hele 2.og 3. trimester, men plutselig var det stopp.

Det startet at jeg våknet en natt med helt intense ryggsmerter. Det er jo det det sies at alt starter med. Jeg tenkte først at “Ahh, endelig skjer det noe!” Det gikk likevel ikke lange tiden før jeg begynte å innse at smertene som kom umulig kunne ha noe med fødselen å gjøre- Det var noe som ikke føltes riktig. Dessuten var det så langt  fra menssmerter som man kan komme. Det føltes mer som kniver som boret seg inn i ryggen.

I tillegg var det kun på den ene siden, og takene varte i flere minutter. De ga seg liksom aldri heller, de bare eskalerte fra tid til annen. Ingenting stemte.  Ringte til føden, men de kunne ikke si så mye annet enn at det mest sannsynlig var en del av modningsprosessen og at jeg bare skulle prøve å ta det litt med ro.

Ta det med ro a du…Hehe, det var lettere sagt enn gjort, men prøvde så godt jeg kunne.

Jeg følte bare mer og mer på at dette ikke kunne ha noe som helst med fødselen å gjøre, og ble derfor etterhvert ganske engstelig. Jeg kom meg på mirakuløst vis igjennom natten, men det hele endte med at vi til slutt dro på akutten på Ahus. Ante ikke hvor ellers å dra, men skjønte at føden iallefall ble feil.

Det som likevel først ble prioritert var sparketest på lillegutt og ultralyd for å sjekke at alt var greit med han. Han hadde vært litt stille (ikke rart når magehuset er i helspenn og mor skriker som en stukket gris! ). Fikk konstatert at alt var ok, og det var godt.

Etter utallige krampe og grineanfall, samt noe smertestillende begynte ting å roe seg, og vi ble sendt hjem. Eksakt hva det er har vi ikke fått noe klart svar på, men det kan være en form for hydronefrose; At urinlederen på venstre side har et press på seg slik at det ikke er fri passasje fra nyre til urinblære. Uansett hva det er så kan jeg trygt si at det er noe av det verste jeg noensinne har kjent på. Enkelte påstår det er værre enn å føde, så da tenker jeg at fødselen må gå som en drøm, om det faktisk stemmer!;) 

Fikk ellers en ny avtale om å møte på føden. Inntil videre har jeg fått beskjed om å leve på smertestillende, og prøve å bite smertene i meg når anfallene kommer, men det er enklere sagt enn gjort.

Basert på hvordan de neste dagene forløper seg, vil det vurderes om vi skal starte med igangsettelse eller ei. Så vi får se hva dagene bringer. Ønsker helst at ting skal skje av seg selv, men det er ikke alt man kan råde over her i verden. Inni meg ber jeg om at lillegutt skal melde sin ankomst i natt…Det hadde vært helt iorden. Er temmelig tussete av hele opplegget nå, og hodet mitt er ikke på riktig plass, men gjør så godt jeg kan. Har en enorm støtte i mannen, og det er jeg utrolig glad for.

Så da krysser jeg fingrene mine for en nært forestående fødsel, og så får tiden vise…Rart å tenke på at det hele er over snart…

Ønsker dere alle en riktig god kveld videre!

YES! Da kommer det endelig en liten oppdatering fra denne kanten, fra en nybakt mamma!<3 Siste blogginnlegget bad jeg om at fødselen skulle gå i gang samme natt, og det gjorde den faktisk. Og jeg og Eirik har  blitt velsignet med verdens skjønnste lille gutt. Frisk, rask og kvikk gutt. Hva mer kan man be om?  Jeg har derfor hatt et stort behov for å koble verden litt ute, og leve i en egen liten boble. Jeg kommer nok til å holde meg i min lille verden en stund til da jeg kjenner at hodet har veldig behov for det. Jeg skal være ærlig å si at dette har vært en enorm omveltning. Det er liksom ikke noe man kan forberede seg på i det hele tatt, så det tar litt tid å tilpasse seg. Det er nok helt naturlig.

Ellers gikk fødselen veldig fint. Smertefritt var det ikke, men jeg kom meg igjennom på et vis. Mye takket være fantastiske jordmødre, og en fantastisk kommende pappa(!!). Det har utrolig mye å si hvordan man blir mottatt og fulgt opp, og ingen tvil om at det er en viktig jobb disse damene gjør. Fikk ellers mye igjen for å ha trent masse i svangerskapet, noe som ble påpekt. Spesielt under fødselens siste fase kom mine “forberedende” måneder godt med. Så jeg slår nok et slag for styrketrening (og bekkenbunnstrening) under svangerskap. Det fikk jeg kjent på nå, og er så utrolig glad for at jeg har vært aktiv. Jeg var ellers oppe og gikk nesten rett etter lillegutt var født, og fysisk føles det ikke som jeg har vært igjennom en fødsel så nærtstående. Psykisk derimot …den biten er det nok værre å forberede seg på…:P

Så har vi jo de obligatoriske etter-fødselsbildene da. Her er dagen etter fødsel. Hos førstegangsfødende så trekker magen seg forholdsvis raskt sammen i en del tilfeller. Det er selvsagt flere faktorer som spiller inn på hvor kjapt det går. Har tatt en del bilder i de dagene som fulgte, men de får vi ta i et annet innlegg.:P

Nå er lillegutt snart tre uker allerede. Tiden raser avgårde, men virker fremdeles som vi fikk han i går. Uansett hvor hærlig det er med denne lille krabaten, så ser jeg også frem til vi blir litt bedre kjent, til vi skjønner litt mer av “språket” hans. Akkurat nå er det litt mer å gjette seg til hva han vil, og håpe på det beste

Dette er kun en kjapp liten oppdatering fra meg og at alt har gått fint. Tar som sagt litt tid å få det mentale på plass da så og si hele hverdagen må legges litt om her, men så snart vi kommer mer inn i en god rutine jo enklere satser vi på at det blir.

Treningsmessig er jeg så godt som for fullt i gang igjen, og det hjelper til å gi meg overskudd i disse dager. Mer om treningen min får dere i neste innlegg. Om dere er nysgjerrig på treningen jeg gjorde under svangerskapet så sjekk ut månedens Iron Man Magazine- Der får dere en del tips;)

Inntil videre får dere ha en kjempefin søndagskveld, så oppdateres bloggen snart igjen!:) 

Stor klem fra Silje Mariela

La ut et innlegg her om dagen at jeg allerede få dager etter fødselen var i gang med treningen. Det var selvsagt nok til å møte litt motstand, og har allerede mottatt spørsmål om det er forsvarlig av meg, og om jeg er riktig skrudd sammen. Regnet nesten med det ville komme noe slik;)

Hva skal jeg si; Jeg er glad for at jeg kunne gå i gang så tidlig. Det er veldig individuelt selvsagt, så om man må vente noen uker fordi kroppen trenger det, så ta med ro med GOD samvittighet. Det er absolutt ikke tiden for å stresse i gang. Du starter når du er klar. Det eneste jeg personlig kan høre på er hva kroppen sier, om energien tillater det, og om ting føles greit når jeg gjør det. Jeg er ingen masochist, så jeg stopper om det er noe som ikke stemmer. For meg var treningen viktig under hele svangerskapet, og var like viktig for meg noen dager etter fødselen. Det at jeg kunne gå i gang med treningen såpass tidlig har hjulpet meg veldig med tanke på å takle hele “situasjonen”. Det handler nemlig ikke bare om kropp, selv om det er det mange tenker, men om mental helse også.

Fysisk sett, har jeg hatt et godt overskudd helt siden fødselen…

…Det har derfor vært noen bakkeintervaller med vogna (City elite- GT mini), her vi bor + en del styrkeøkter allerede. Beinøktene tar jeg relativt med ro en liten stund til fremover, mtp buktrykk o.l, og til jeg vet at magemusklene er der de skal være. Så jeg fortsetter litt slik som jeg gjorde under gravditeten med lettere vekter og flere repetisjoner. Øvelser det går i er utfall/bulgarske utfall, zercher squat, beinpress og markløftvarianter. Alt med lett belastning og mange repetisjoner. Ellers funker glutebridge og hipthrust bra som alltid :)  Overkroppsøktene har jeg ingen begrensninger på nå.

//Hoodie fra Adidas //Tights fra Adidas//

Treningsstrategi nå etter graviditeten…

Jeg gledet meg veldig til å komme i gang med treningen etter graviditeten, og fremdeles supergira på å komme skikkelig i gang. Jeg vil bli sterk, og ja, jeg vil gjerne ha kroppen min tilbake igjen. Det vil jeg tro er en ganske normal tankegang hos de fleste som har født. Det å føle seg vel igjen er noe jeg verdsetter høyt, og jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å komme tilbake til “meg selv” igjen. Men jeg stresser ikke.

Jeg har fått spørsmålet om hva jeg tenker å gjøre nå, hva blir fokuset og hvordan vil jeg legge opp ting. Siden jeg ammer, så krever kroppen sitt med tanke på energi. Noe “diett” for å få “komme i form igjen” er derfor helt uaktuelt. Mitt fokus nå er på å spise godt, få i meg matvarer som underbygger god helse for både meg og lillegutt, og proteinrikt! Det jeg må passe ekstra godt på for min del er å spise nok mat, da matlysten fremdeles ikke er på topp.

Siden jeg vil ha et godt fokus på å spise nok mat, så vil også treningen legges opp deretter. Det vil derfor prioriteres å få tilbake muskelmassen og styrken jeg hadde før graviditeten. Spiser jeg bra og lar treningen underbygge styrke og muskelvekst, så vil jeg tror jeg at det kan fremme gode resultater nå etter graviditeten, uten at det går på bekostning av hverken energiinntak eller at det vil kreve lange uutholdelige treningsøkter.

Fettforbrenning i seg, som jeg vet mange er opptatt av etter graviditet, vil ikke være noe jeg kommer til å ha fokus på nå. Jeg vet at det vil skje av seg selv som følger av at jeg får muskelmassen på plass igjen, så her tar jeg det veldig med ro. Jeg trenger det lille ekstra i disse tider, og det er helt ok.

//Ulltrøye fra Kari Traa//

Vektoppgang under graviditeten…

Under graviditeten gikk jeg opp ca 10-12 kilo. Disse kiloene er borte, men kroppssammensetningen er helt annerledes enn den har vært tidligere. Dere vet at vekt ikke er noe jeg tenker så veldig mye på, og ønsker heller ikke at det skal være noe dere henger dere merkverdig opp i (med mindre vi snakker om overvekt).

For å bevise hva jeg mener om dette med vekt, så har jeg to bilder her som beviser hvor uvesentlig vekt kan være. På disse bildene veier jeg akkurat det samme. Men sammensetningen her totalt forskjellig. Bilde to er for 10-12 dager siden. Nummer en er en stund før graviditeten.

Jeg syns selv dette er interessant å se. Det er fort å tenke at det er kilo en må kvitte seg med på bilde to, for å få en form som på bilde en. Men fokus her for å komme i en bedre form vil være på å endre kroppssammensetning , ikke gå ned i vekt. Muskelmasse er med andre ord en viktig komponent.

Det som kan være litt interessant å vite her nå er at man kan trene målrettet i 12 uker uten at vekten endrer seg nevneverdig, men likevel kan fysikken endre seg drastisk. Jeg vil derfor benytte muligheten å slå nok et slag for styrketrening! Bruk det til å forme kroppen, få overskudd og bli sterk!!;)

Dette er forøvrig for noen dager siden. Det er nå 3,5 uker siden lillgutt ble født. Føler formen endrer seg fra dag til dag. Godt å være i gang igjen kan jeg si. Hodet kommer mer og mer på plass (enda et stykke igjen her skal sies!), og kroppen tilpasser seg livet uten en krabat i magen.

Sånn. Det var en liten update fra min treningshverdag;) Ønsker dere alle en riktig flott helg videre!!

Stor klem fra Silje Mariela

(Innlegget inneholder sponsorlinker)

Jeg tror jeg aldri tidligere har satt såå stor pris på egentid og treningen min som jeg gjør nå. Den lille timen jeg får på gymmet om dagen, alene, er virkelig gull. Det er uten tvil det som gir meg overskudd i en hverdag med lite nattesøvn og ammetåke. (Jeez at ingen hadde advart meg mot ammetåka og den ekstreme trøttheten som kommer etter HVER amming!) Jeg føler meg som en levende zombie om dagen, sånn forutenom når jeg er på trening.

Ellers så hadde jeg første dag med knebøy i dag. Føltes veldig bra!  Jeg har designet programmet jeg kjører nå til effektive men korte økter, da ting må gå fort her siden knøttet skal ha mat temmelig ofte. Men idag koste jeg meg ekstra lenge på trening da svigermor hadde lillegutt i noen timer. Ble derfor også en ryggøkt. Men beinøkten hadde hovedfokuset mitt.

Dagens beintrening ble derfor følgende:

A1) Knebøy 4 sett 6 repetisjoner

A2) Ettbeins glutebridge 3 x 8 per bein

B1) Pallofpress 5 sek hold 3 sett 5 ganger per side

B2) Rumenske markløft 3 sett 8 repetisjoner

C1) Bulgarske utfall 2 sett 8 repetisjoner

C2) Sideplanke med 10 sek hold per side

Veldig behagelig og digg treningsøkt, som jeg anbefaler at dere tester ut! Skader forøvrig heller aldri med nytt treningstøy. Føler seg straks litt fershere da Ble også noen sett med pullups/chins siden jeg virkelig vil ha styrken min tilbake her.

//Sportstopp fra Reebok// Verdens diggeste tights fra Reebok//

Liten nedtur er det å gå fra 20 reps til 4, meen 4 er bedre enn 1 som det var for få uker siden, så da skal jeg ikke klage. Går riktig vei i det minste. Syns det er litt gøy å ha noe å jobbe opp mot igjen, og gleder meg til å se hvordan kroppen responderer på tiden jeg legger ned i treningen nå fremover.

Etter økten var det å hente meg en ny forsending fra X-Life. Her fikk jeg med en del snacks som proteinpulver (Jammen var det ikke meg som var på pakningen!:P), Sukrinmelis og Sukrin Gold (til mine bountybars og granola som jeg har begynt å lage en del av!). Fikk også hærligheten 2XU kompresjonstights i RÅSA! (hva mer kan en jente ønske seg?). Til slutt fikk jeg også masse omega 3 til min store glede. Viktig at både jeg og lille får i oss både omega 3 og vitamin D nå. Dessuten er det digg med et omegatilskudd som ikke smaker fisk:P

Etter-treningsmaten i dag ble proteinvafler med kokt skinke, hvitost, cottage cheese og jordbær. Godt og enkelt!(Noen som har testet?). Går raskt å lage. Bare sørg for at røra er ferdig før du drar på trening, så behøver du kun å steke den når du er hjemme igjen. Brilliant for de som er like utålmodige som meg!

Ønsker dere alle en riktig fin tirsdagskveld videre! OG til slutt vil jeg informere om at det vil komme et påsketilbud på alle mine treningsprogrammer i påsken, så stay tuned!;) Vet mange allerede begynner å tenke på sommeren, så da er det greit å starte tidlig. Det er ikke skippertak som gir langvarige resultater, men gode planer og rutiner over tid!;)

Stor klem fra Silje Mariela

(Innlegget inneholder linker til min sponsor X-Life)

Hey jenter!

Nå er det hele 25% rabatt på ALLE treningsprogrammene i nettbutikken!

Benytt rabattkode “påske25″.

Merk: NYHET! Nå  får du tilgang til tre av våre bestselgende programmer direkte etter bestilling, i tillegg til at de kommer i posten. Dette gjør at du slipper ventetid, og at du kan starte trening og planlegging allerede i dag!:)

Si JA til en sterk, feminin fysikk!

Under her finner du litt informasjon om hvert enkelt program. Samtlige programmer krever at du har litt kjennskap til styrketrening fra før av, og baserer seg på baseløft og frivekter pluss intervaller. Samtlige programmer innehar også en kostholdsdel med tilhørende kostholdsplaner. Det er ulike forslag i programmene på hvordan du kan legge opp treningen med tanke på hvor mage økter du ønsker per uke.

Fat Attack 4.0: Nyheten som allerede er blitt en bestselger hva gjelder jenter og styrketrening. Her har du 12 treningsuker tilrettelagt, som er delt inn i 3 ulike faser. Dette er et krevende program, og du bør være godt kjent med styrketrening innen du tar fatt på dette.  Du kan lese mer utfyllende om programmet her: FAT ATTACK 4.0 Dette programmet er nå oppdatert, og kommer i en enda bedre og mer brukervennlig versjon!

Dette programmet får du tilgang til RETT ETTER BESTILLING! (Bare husk å sjekk spsmfilter om du ikke har mottatt noe mail iløpet av et par minutter etter bestilling)

Fat Attack 3.0: Her er det faktisk hele 20 ukers trening du får + oppskriftshefte i tillegg. I tillegg til treningsprogram og kosthold, så er samtlige øvelser å finne som bilder i manualen + en omfattende øvelsesguide. Øktene har en varighet på 40-60 minutt. Du kan lese mer om programmet her: FAT ATTACK 3.0

Dette programmet får du tilgang til RETT ETTER BESTILLING! (Bare husk å sjekk spamfilter om du ikke har mottatt noe mail iløpet av et par minutter etter bestilling)

Fat Attack 2.0: 12 ukers program, delt inn i tre faser. Krevende program som setter krav til at du har god kjennskap til styrketrening. Øktene her har en varighet på 6o minutter +. Noe lengre enn de andre programmene, og er for viderekommende. Striktere kostholdsplan her enn i de andre Fat Attackprogrammene. Les mer om programmet her: FAT ATTACK 2.0

Kickstart: Hva det dreier seg om ligger i navnet. Fire intenste uker både på trening og kostholdsfronten. Fra uke2 er det tre dager hvor du har to økter per dag. Øktene er forøvrig relativt korte, men det er en morsom kroppslig respons man ser ved å gjøre det på denne måten. Les mer utfyllende om programmet her: KICKSTART

Dette programmet får du tilgang til RETT ETTER BESTILLING! (Bare husk å sjekk spmfilter om du ikke har mottatt noe mail iløpet av et par minutter etter bestilling) 

Muscle up: Programmet som skiller seg ut i fra alle programmene over! For jenter som er godt kjent med styrke er dette et ypperlig program for å bygge muskler. Det er 12-ukers program, delt inn i 3 faser. Her finner du ulike treningssplitter blant annet, og du får virkelig kjørt ut hver musklegruppe iløpet av uken. Det er et krevende program og du bør ha god kjennskap til styrketrening. Ellers er øktene 60min+, men du får med noen expressdager for de dagene du har dårligere tid. Les mer utfyllende om programmet her: MUSCLE UP

Newbie: Er du helt ny innen styrketrening så er dette programmet å starte på. Her går vi veldig grundig til verks. Fra det første besøket ditt i styrkeavdelingen til den dagen du kan gå derifra med trygghet. Om du syns styrkeavdelingen i seg selv er skremmende, så gir programmet deg en del utfordringer innen du går i gang med hovedprogrammet. Les mer om programmet her: NEWBIE (KUN 3 EKSEMPLARER IGJEN)

HUSK RABATTKODE ”PÅSKE25″

La deg inspirere av disse jentene:

Rabattkoden “påske25″ varer til 5.april!

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN!!

Ja da var det onsdag igjen, og her sitter jeg med et nydelig velskapt lite knøtt på fanget, og lurer litt på hva som egentlig skjedde den natta for akkurat fem uker siden. Tiden har rast avgårde og jeg henger fremdeles ikke helt med… Jeg er over 30, usikker om jeg i det heletatt er egnet som mamma, og  lurer på om det egentlig er forsvarlig å få barn så “tidlig”?

Hehe, det er så rart dette. Jeg kan ikke slutte å beundre han, og jeg nyter virkelig tiden med lillegutt. På samme tid så lurer jeg på når neste mulighet til å komme seg ut døra er. Det er en overveldene følelse å kjenne på at her er det en liten en som er helt avhengig av meg, på godt og vondt. 

Jeg er en rastløs jente, og et liv limt til sofakroken og hasteturer med stoppeklokke om man vil ut døra er ikke helt enkelt for en sjel som ikke har helt ro. Samtidig så vil jeg jo aldri byttet han ut med noe som helst. Her gjelder det nok å finne en balanse og ikke minst forsøke å få inn noen rutiner etterhvert.

Jeg tror nok dette vil gå seg til, og misforstå meg rett; jeg gleder meg virkelig over tiden med lillegutt. Det er som tid ikke eksisterer. Vi bare er…Det er en god følelse. Det er liksom ikke noe annet som er viktigere… Likevel…Jeg har fremdeles et gamle-meg jeg også må ta hensyn til…;)

Bare noen ord rundt hvordan de første ukene har vært. Vet flere av dere setter pris på at jeg deler dette. Jeg har kjent litt på dette folk sier om at alt er rosenrødt og helt fantastisk fra første stund- min erfaring er at ting tar litt lengre tid enn som så…

Livet blir uten tvil snudd litt på hodet når man får barn. Jeg kan ta meg selv i å tenke “når vil dette gå over?”. Det er ikke noe vondt i det, det handler kun ene og alene om min usikkerhet rundt alt som er nytt. Jeg var tross alt hun som aldri skulle ha barn noensinne…

Men jeg har fått trent idag!! Ble overkropp, med fokus på å få opp skuldervolum. Skuldre er uten tvil det som gjør en flott fysikk, i mine øyne. Styrken er så som så etter en natt med null søvn, men er glad jeg i det hele tatt fikk løftet litt uten å sovne. Øvelser på agendaen i dag var benkpress, militærpress, skråbenk, sidehev i kabel (myoreps x 2-KILLER!!) , hantelroing, og fronthev + støtteøvelser som walslides og bandpullaparts. Viktig for skulderhelsa:)

Et bilde fra den gangen jeg hadde skuldre..*Drømmer tilbake* Hehe..Bare å bygge på nå, så kommer de nok igjen satser vi på!:D

Jeg har ellers drømt litt om hvordan den ideelle dagen for meg hadde vært nå, og den ser sånn noenlunde ut som dette:

Opp kl 0700 for mating av lille og meg selv. Deretter litt slumring igjen.

0900: Trilletur/treningstrilletur

10.00: Amming og hjemmekontor til rundt 13.00

13.00 Egentrening

15.00-midnatt: Kos med lillegutt frem til kl 19.00, og derfra kvalitetstid med baby-pappa, møte veninner og leve livets glade dager.

Midnatt til 0700- Sove!

En vakker dag blir dette virkelighet!!;) Enn så lenge så får vi ta det med ro, og nyte disse dagene med en liten nyfødt en;)

//Tights fra Better Bodies// Genser fra Better Bodies// 

Nå står jeg på farten her, og skal ut å trille med den vidunderlige dama Mari Weider aka Ultrababe. Blir kos. Det er så deilig nå som solen er fremme og man får litt følelse av vår. Det liker jeg.

Inntil nestegang ønsker jeg dere alle en riktig fin påskefeiring. Nyt dagene til det fulle!

Minner til slutt om påskerabatt på alle treningsprogrammer. Bare husk rabattkoden “påske25″;)

Stor påskeklem fra Silje Mariela

Har det ikke vært for Eirik så hadde jeg nok knapt vist hva boksbøy er. Det samme gjelder forøvrig øvelser som glutebridge, hip thrust og egenmassasje også.(Joda, Contreras skal ha litt av æren for hipthrustens popularitet, men takket være Eirik vet jeg hvem Contreras er!:p). Uansett, allerede da vi startet vårt samarbeid for hele 6 år siden(!!) var dette øvelser som ofte var å finne i programmene jeg fikk.

Eirik ble også etterhvert min partner in crime, og det er ingen tvil om hvor mye av min kunnskap som gjelder teknikk, kommer fra. Her om dagen slo forøvrig tanken meg at deler jeg seng med den, objektivt sett (faktisk),  dyktigste styrkecoachen i landet, også benytter jeg meg ikke av det?! (Eller har jo det i betydelig stor grad, men som alle unger som kommer i trassalderen, så kom jeg til et punkt at jeg “skulle gjøre selv”!) Galskap tenker jeg nå.

Siden boksbøy er en av de øvelsene som jeg får mest spørsmål om, så tenkte jeg som så at hvorfor ikke gå rett til den kilden som jeg anser å være den beste, til å svare på spørsmålene som jentene i min coachinggruppe har? Så jeg tok mot til meg, sendte Mr. Sandvik en mail (Jepp, ikke bland business og pleasure husk!), og gleden var stor da en besvarelse plutselig lå i innboksen. Kriblet litt i magen, nesten som i gamle dager

Selv kan jeg noen ganger være svart-hvit i mine besvarelser på ting. Eirik vil jeg si er mer grå. I positiv forstand. Så som dere ser jenter, vi har nyanser av alt. Og nok en gang fikk fyren meg til å tenke litt…

Håper det gjelder dere også…Enjoy!:)

La oss snakke BOKSBØY…

Knebøy vs boksbøy- hva foretrekker du og hvorfor?

Personlig foretrekker jeg boksbøy. Årsaken til dette er rett og slett at jeg er et asymmetrisk beinrangel som følge av skadehistorikken min. Bevegelsen i boksbøy FØLES mer naturlig for meg. (Jess jenter, vi har faktisk lov å føle litt på ting. Føles noe ikke helt riktig til tross for at du kan teknikken, finn et alternativ!-SM-)

Under vanlig knebøy med stang på ryggen, er jeg svært bevisst på alle skjevhetene mine, og jeg har trolig ikke godt av denne type belastning over tid. Anvendelse av Safety Bar istedenfor rett/vanlig stang, gjør det derimot noe bedre for min del.

Dette er en safety-bar. Også bra for deg som sliter med skuldre under knebøy blant annet!)

Hvilke cues bør man tenke på når man skal kjøre boksbøy?

Det er åpenbart mange likhetstrekk med knebøy, men boksbøy ER en «egen øvelse» som retter mer fokus på baksiden.

Dette vil si at en setter seg lenger bak, hvilket gjør det naturlig å stresse «cuet» om å nettopp sette seg godt bak, OM det ikke kommer naturlig.

De fleste tar derimot dette rimelig raskt. Siden en vanligvis står med (betydelig) bredere beinstilling under boksbøy, er det ofte enklere å få til en god hoftebevegelse.

«Sette seg bak» og «spre gulvet» er cues jeg liker, gitt at de som skal kjøre boksbøy forstår hva dette innebærer i praksis. Det å for eksempel «spre gulvet» vil for intetanende ikke si noe som helst, og effekten man er ute etter vil utebli. Dette gjelder alle cues, så det er alltid et must å forstå bevegelser først.

Hvor lav bør boksen være?

Det avhenger av hva du trener FOR.

Rett under parallell er å foretrekke om du klarer det med god stabilitet, men om dette medfører mindre god teknikk (eller elendig teknikk), er det ikke noe poeng å gå til denne dybden. (Med andre ord, om du ikke klarer å holde spenn i mage/rygg i bunnposisjon, og kontroll på knærne bl.a. – SM-)

Det er ingen skam å starte med en høyere boks, for deretter å gradvis jobbe seg nedover.

Den bokshøyden som tillater at både ryggrad og bekken opprettholder en nøytral posisjon under hele bevegelsen, er best. Er dette under parallell, BRA. Er det ikke det – enda – er det helt ok. Det vil trolig bedre seg med terping over tid.

Hva er forskjellen på boksbøy og knebøy til boks?

(Ja, for det ER forskjell her- Did you know?-SM-)

Et bedre spørsmål er hva du i det hele tatt vil bruke en boks TIL? Altså, hva er årsaken til at du i det hele tatt vil ha en boks med i øvelsen?

Vet du ikke hvorfor, er det kanskje like greit å fokusere på vanlige knebøy.

Det er uansett en klar forskjell på disse øvelsene, som «dessverre» brukes mye om hverandre.

Hva «knebøy til boks» er, ligger i navnet. Du kjører her en vanlig knebøy TIL en boks. Boksen brukes her som en dybdemåler, altså at du bare så vidt er nær den for å standardisere dybde for hver repetisjon, ELLER du kan bruke en konkret pause på boksen for å jobbe med styrke i bunnposisjon av løftet. Verre er det ikke.

«Boksbøy» er derimot et annet beist, og er IKKE en helt vanlig knebøy.

Selv om det er mange likhetstrekk, er dette en mer hoftedrevet bevegelse, som i tillegg utføres med relativt bred – til ekstremt bred – beinstilling.

Under boksbøy setter du deg ned og bak til en boks til leggbeina er vertiale/loddrette, eller enda lenger bak. Dette vil – med korrekt teknikk – tvinge baksiden (hofte, hamstrings, rygg), til å generere bevegelse opp ifra boksen.

En bruker i tillegg en konkret pause på boksen, hvilket sørger for opptrening av start-styrke. Benytter du korrekt teknikk uten å «gynge» forover, MÅ du være eksplosiv for å i det hele tatt komme opp ifra boksen.

Eksplosivitet, bakside og startstyrke er nøkkelordene, og de primære hensiktene med boksbøy.

Dette er retningslinjene for boksbøy (box squat) som popularisert av Westside Barbell. Det betyr selvsagt ikke at du MÅ gjøre det på denne måten. Bred beinstilling og vertikale leggbein er ikke satt i stein, men jo lenger vekk ifra dette du beveger deg, desto mer vil øvelsen bli «knebøy TIL boks».

Zercher squat til boks

Kan boksbøy benyttes av nybegynnere også, eller er det forbeholdt viderekommende?

Boksbøy kan benyttes av både nybegynnere og viderekomne.

Boksbøy med kroppsvekt er faktisk en fin øvelse en kan benytte for å innlære en knebøybevegelse, spesielt for personer som har en tendens til å falle forover/komme frempå under vanlige knebøy. Boksbøy har i tillegg vist seg å kunne være mer skånsom for knærne sammenlignet med vanlige knebøy.

Øvelsen benyttes ofte av styrkeløftere som konkurrerer med heftige løftedrakter, og som i konkurransesituasjon setter seg svært godt bak. I denne posisjonen får de «hjelp» av drakten, hvilket gjør at boksbøy i større grad tilsvarer konkurransebevegelsen. Om boksbøy har like stor overføringsverdi til vanlige RAW-knebøy (uten utstyr), kan diskuteres. Du finner her – som med alt annet, de som sverger til effekt, og du finner de som mener det stikk motsatte. Når det er sagt, vil øvelsen utvikle baksiden i stor grad, så om ikke annet kan det være en verdifull støtteøvelse for RAW-løftere.

ER DU IKKE EN STYRKELØFTER, MEN ER UTE ETTER Å UTVIKLE BAKSIDEN?

Da bør du utvilsomt gi boksbøy et forsøk. Får du ikke ræva i gir med denne (gitt korrekt innlært teknikk), er det lite annet som vil det.

Så da jenter, da vet dere! Selv sverger jeg til boksbøy, bulgarske (dyype) utfall og hipthrust for å bygge glutes.

Eirik har ellers mye annet fornuftig å komme med til de av dere som vil bli BEDRE på det dere gjør, trening og teknikksmessig.

Blogg finner du her: http://blogg.eiriksandvik.no/

Nettbutikk/Artikler finner du her: http://atletiskutvikling.no/

Lik og del!

Det å trene for prestasjon er uten tvil gøy. For meg gir det treningen litt mer trøkk, og ikke minst en følelse av mestring (Et nøkkelord!). Det å kjenne at jeg blir sterkere, tåler mer, blir mer mobil og fleksibel, og får bedre bevegelse er noe jeg elsker. Jeg liker godt å se at tallene på knebøyen går opp, og ikke minst det å føle at jeg får til det jeg gjør! Det å føle seg sterk med 80 kilo på ryggen eller på 60 kilo i benkpress er noe som gir meg endorfiner (Nei jeg er ikke tilbake der enda, men kommer seg sakte men sikkert!), og det er artig å merke at kroppen bare tåler mer og mer.

Dette er mål som er stuerene, og som, slik verden ser ut nå, er allment akseptert! Flott! Det er dessuten mye mer målbart enn hva speilbildet er. Ingen tvil om det. Det er lov å si høyt at “Hey, jeg trener for å bli sterk!”.

Men vet du hva mer jeg syns er morsomt? Å trene for å se bedre ut naken! (Jepp, der sa jeg det!)

Selv om kroppsidealet for meg har endret seg etter graviditeten, betyr det ikke at jeg ikke vil se bra ut. Bare at jeg har et litt mer avslappet forhold til det enn jeg hadde tidligere. Jeg ønsker fremdeles å være fornøyd med kroppen min, føle meg tilfreds med eget speilbilde, og føle meg bekvem nok til å tusle rundt i undertøyet hjemme sammen med mannen. Det å føle seg vel er for jenter flest viktig, og  jeg syns vi skal få si det uten at det skal være noe galt i å si det høyt.

Det som desverre er litt synd er at det å trene for å se bra ut ofte blir satt i kontekst med at man har et problematisk forhold til kropp. Det vil jeg si at er en litt unyansert måte å se det på. Det må jo være greit å ønske seg en bedre, estetisk form uten at det må kobles til en forstyrrelse?…

Selv om jeg sier at det er ok å ønske seg en flott fysikk, så er jeg likevel for å fokusere på å prestere godt i styrkeavdelingen. Kroppslige endringer tar nemlig tid, og hvis det er det eneste målet kan det i perioder være  vanskelig å vite om ting går fremover. Styrkemål er hakket mer målbare, og gir en pekepinn på tingenes tilstand.

Om du forøvrig ønsker å linke prestasjon til estetikk i styrkeavdelingen, så anbefaler jeg at du fokuserer litt ekstra på øvelser som pushups (vanlige), pullups med kroppsvekt, dips, og bakkeSPRINT. Dette er øvelser hvor fysikk og styrke går veldig hånd i hånd etter min mening. Jeg har til gode å se en jente som mestrer disse øvelsene godt, som IKKE har en trent, atletisk fysikk (Jeg snakker IKKE fitness nå!). Har du god kontroll på disse øvelsene er du mest sannsynlig over gjennomsnittlig godt trent også. Både på innsiden og utsiden;)

//Genser fra Better Bodies//Løftesko fra Inov-8- 30% på disse//

Om dere mot formodentlig skulle ønske å vite hva som driver meg på trening om dagen, så deler jeg gladelig MINE personlige mål, med hodet hevet:

– Få opp styrke og utholdenhet nå etter fødsel (Mer konkrete delmål: 70 kilo i bøy, 10 pullups, 50 kilo i benk- Deretter jobbe meg oppover mot tidligere perser- og deretter litt lengre. Så lenge den styrken jeg får er med å underbygger de resultatene jeg vil ha. )

– Få en, i mine øyne, bedre kroppssammensetning. og med det så er det: MER muskler, MINDRE kroppsfett (Og NEI, dette er IKKE synonymt med at jeg skal gå på noen diett nå, eller trene for fettforbrenning- For det er ikke planen. Jeg finner andre måter;)

– Få opp musklemasse i beina-Fordi jeg syns det er pent, og vil ha større bein

-Få opp muskelmasse i skuldre og rygg- Også fordi jeg syns det er estetisk pent med en X-fysikk (Shame on me, right?)

– Jeg trener også for velvære, egentid og for å få overskudd (Det trengs med en liten en!)

– Jeg trener også fordi at jeg er opptatt av at jeg skal gå veien selv- Walk the talk anyone?

– Jeg ER jobben min. Den dagen jeg ikke gjør det jeg snakker om at andre skal gjøre, så er mine dager talte.

– Jeg trenger mental pause fra alt og alle

So there goes. Det er dette som får meg på trening om dagen, og det føles greit å si det høyt!

Stor klem fra Silje Mariela

Nå er det forresten opptil 75% avslag på treningsklær hos X-life 

Innlegget inneholder sponsede lenker

Litt morgenrabling fra meg. Begynner å bli en stund siden et rable innlegg nå, så følte det var på høy tid. Sitter alene her med en kopp kaffe og nyter eget selskap. Lillegutt sover som en stein, så da får man bare sørge for å utnytte tiden det varer.

Jeg har fått trent godt de siste ukene, og gleder meg over at jeg sånn smått begynner å komme til “meg selv” igjen. Nå er det 7 uker siden fødselen og kroppen har respondert bra på programmet jeg kjører nå. Det har faktisk vært 4-5 fullkroppsøkter per i uke i et par-tre uker og det ser ut til å funke veldig fint. Ja til volum.

7 uker etter fødsel

Øktene er relativt korte, og musklene har svart på tiltale ved å øke i størrelse + at styrken har begynt å komme seg bra. Fremdeles et godt stykke igjen sånn sett, men jeg begynner i hvertfall å kjenne igjen kroppen min litt mer enn bare for noen få uker siden.

//Treningsbukse fra Better bodies//

Det er nå to uker igjen av programmet innen det er en ny fase, og jeg er kjempespent på å se videre fremgang. Ellers har det vært 4 knebøy/frontbøyøkter i uka. Relativt lett belastning. Kjenner at magen holder seg tight under løftene. Det skal sies at det var noe jeg ikke kjente i starten derfor droppet jeg frontbøy til å begynne med. Men nå går det veldig fint.

Angående kostholdet så har jeg vært nødt å gjøre det relativt enkelt. Så et eksempel på en dag kan du se her:

Enkelte dager lager jeg mat for flere måltider i en og samme boks. Veldig praktisk da jeg ikke alltid får tid å lage meg mat, noe som fort resulterer i dårlige valg.

Frokost: Proteinshakes med kokosmelk + omega 3

Trening

Lunsj: Knekkebrød+ omelett+avkoado+skinke/laks

Middag: Kylling og ris/ salmalaks og ris/ sushi

Kvelds: God morgen yoghurt vanilje og proteinpulver + knekkebrød med magert pålegg/ eller kylling og ris

Ikke noe mer fiksfakseri enn det. Det må være enkelt og raskt slik det er nå. For at ting skal gå ekstra raskt, så hiver jeg all kylling i ildfastform. Da har jeg mat klar for fire-fem måltider. Ris er vel det som tar lengst tid av det jeg gjør på kjøkkenet, men det får jeg leve med.

Ellers går dagene relativt i ett her. Den eneste lille fritiden jeg har er når jeg trener. Jeg ligger derfor rimelig på etterskudd med ALT jeg skulle gjort. Jeg er derfor strålende fornøyd med at hjemmetreningsprogrammet HomeEx endelig har sett dagens lys. Jeg vet mange av dere har ventet på denne. (Om du bestiller- husk rabattkode “homeex200” for 200,- i avslag!)

Trykk på bildet for å lese mer!

Så var det mammarollen da..Begynner sånn smått å bli litt mer vant, men fremdeles ikke helt der…(Skal det med barn liksom bli en like selfølgelig del av dagen som å pusse tennene?) Men som nevnt tidligere, tiden står stille når jeg er sammen med lillegutt, som forresten har fått navnet Aron. Han er verdens hærligste skapning, og jeg nyter tiden med han. Greit å tenke på at han er like uerfaren med foreldre som vi er med barn, så det er nok ikke bare oss voksne dette er en test for:P Men om det var noen tvil…Jeg elsker denne skapningen over alt på jord…<3

Det var en liten oppdatering fra meg. Og bare for å gi et eksempel på at dagen går i ett; jeg startet dette innlegget i nitiden imorges- Nå er klokken 18.18, så det vil si at det har tatt meg ni(!!)timer å skrive dette innlegget!!) Haha, sånn er det.

Ønsker dere alle en riktig strålende søndagskveld! 

Stor klem fra Silje Mariela

Innlegget inneholde sponset lenke

Jeg har gang på gang latt meg frustrere når ting ikke går som planlagt. Spesielt nå som jeg er i en grei flyt med treningen, så kan jeg fort bli litt grinete om jeg ikke får gjort alt det som står på planen fordi noe uventet kommer opp. Men jeg må bare innse at dette vil være en del av hverdagen min nå fremover, og jo tidligere jeg slår meg til ro med det jo bedre.

Jeg syns forøvrig at tilværelsen begynner å bli litt bedre. Jeg elsker morgenstundene til meg og lille Aron, og det føles også greit at han nå er gammel nok til å bli med meg på Elixia. Siden han er så liten så er det lite protest fra han. I tillegg begynner jeg å se et mønster i når han sover og når han er våken. Det letter hverdagen noe, men ingen regel uten unntak skal sies.

I dag startet jeg dagen med en beinøkt, mens lillegutt var i barnepassen. Har gjort det slik noen ganger nå og det fungerer veldig fint. Vi hadde oss forøvrig en timeout med en liten ammesession på stellerommet, men det er sånn det er.

Ellers så digger jeg at styrken og muskelmassen i beina kommer seg mer og mer. I dag ble det knebøy med stopp i bunnposisjon, med 60 kilo.  Syns selv det er bra da jeg syns bøy har vært fryktelig tungt de siste månedene. Vært stuck på 30 alt for lenge. Den eneste utfordringen jeg har er at det fremdeles kan være ganske ubehagelig i det området epiduralen satt. Men det er stort sett det eneste fra fødselen som “sitter igjen”. Så jeg skal ikke klage.

Dagene går ellers mye i baby, men gjør så godt jeg kan for å få inn litt andre aktiviteter også. Skulle ønske jeg kunne fått inn litt mer innlegg på bloggen blant annet, men som jeg sa innledningsvis, jeg må bare innse at ting ikke alltid går som planlagt i denne perioden her. Kan forøvrig nevne at dette innlegget har tatt meg hele 2-3 dager å få ut. Det sier litt og treningen som står beskrevet i starten var for et par dager siden:P Sånn er det gitt.

Med det ønsker jeg dere alle en riktig fin mandag! I dag fikk jeg litt alenetid til å gjøre en del ærend og så videre som jeg lenge skulle ha gjort, så disse dagene må utnyttes.

Stor klem fra Silje Mariela

(Minner raskt om lanseringstilbudet på hjemmetreningsprogrammet HomeEx- Husk rabattkode “homeex200″ ved bestilling)

Mye kan gjøres på 30 dager!

Nå kjører vi kampanje på fireukersprogrammet Kickstart. Benytt rabattkode “kickstartjuni20″ og få 20% på trening og kostholdsprogrammet!:)

Les mer om hva programmet går ut på her

God trening!:)

Et utvalg jenter som har fulgt programmet

Benytt rabattkode “kickstartjuni20″ og få 20% på trening og kostholdsprogrammet!:)

Les mer om programmet  her

GOD LØRDAG!

…Jeg leste et utsagn her om dagen, i kjølevannet av dette med mammakropp/helårskropp/you name it; “Jeg vil heller ha slapp rumpe, og være en god mor” …Si meg, du er da ikke en dårligere mor selv om du prioriterer litt egentid til trening noen ganger i uka?

Jeg tror personlig at barna har godt av å se at både mamma og pappa sysler med sine egne greier fra tid til annen. Selv merker jeg at jeg blir mer tålmodig og bedre humør, eller “bedre mor” om du vil, når jeg får tid til å styre litt på egenhånd. Om det så er noe så overfladisk som å trene for å føle seg mer sexy i mammakroppen, så får det være. Jeg sier tommel opp for det jeg.

Man kan si det man vil om at det er ok å være slapp og ute av form (hva enn hver enkelt sin definisjon er på det). Det kan være så akseptert som bare rakkern. Men uansett hvor ok det er, så trives jeg personlig best med å ha en sterk, trent kropp uten at det bør være et tegn på at jeg ikke er bra nok mamma for sønnen min. Det skal sies at kroppsidealet mitt har endret seg litt fra hva det en gang var, men jeg vet hva jeg føler meg vel med og ikke.

Ellers syns jeg det er litt morsomt at mange har den oppfatningen av at det er så vanskelig å komme i form etter at man har fått barn. Mødre som får tilbake kroppen sin applauderes (noe som selvsagt er hyggelig!), men jeg vil gjerne at dere skal vite at har man et godt treningsgrunnlag fra før av, holder seg aktiv under graviditeten, og holder på vanene sine, så er det i de fleste tilfeller ikke veldig vanskelig. Sett at man har hatt et svangerskap, fødsel og barseltid uten komplikasjoner selvsagt. Litt ekstra planlegging kreves naturligvis, og skal jeg tippe tror jeg det er her den største utfordringen hos folk ligger. Ikke at kroppen nå er “ødelagt”. Syns det er greit å nevne, da jeg vet at mange treningsjenter er veldig redd for hva som vil skje med kroppen under og etter et svangerskap. Det var jeg også.

Til slutt vil jeg bare si at jeg syns det er flott at det for tiden er fokus på at trente kropper kommer i ulike varianter. Man kan være godt trent selv om man ikke har en fett%  på 12. En har også “lov” til å slappe av etter en fødsel, med god samvittighet istede for å løpe ned dørene på Sats, hvilket også er helt topp. Er ikke kroppen og hodet klar for aktivitet etter fødsel, så er det greit. Man må ikke se ut som fotballfrue to dager etter fødselen. Men gjør man det, så sier jeg tommel opp for det også. Du er garantert ikke noe dårligere mamma av den grunn. I mine øyne handler det forøvrig ikke om å velge enten det ene eller det andre; Det handler om både og!;)

Det viktigste er at man har det godt med seg selv og de valgene man tar. Jeg trives best slik jeg holder koken nå, og syns det er helt greit å vise omverdenen at du kan drive din egen business, være mor og samtidig ha en stram rumpe! La livet være et kinderegg!:D

God tirsdag alle sammen!

Klem fra Silje Mariela

Innlegget inneholder et par linker til min sponsor X-life

Gledelig nyhet jenter!

Endelig er den nye treningsdagboken her, og klar til forhåndsbestilling!
Pris ved forhåndsbestilling er kun kr 169,-

Se bilder og les mer om treningsdagboken her

Treningslogging er noe av det smarteste du gjør. Det  gir deg full oversikt over hvordan du ligger an, og hvilke rekorder fra sist uke du skal gjøre denne uka! Flott redskap, jeg selv bruker flittig:)

God trening!

God morgen alle sammen!

Nå sitter jeg her med morgenkaffen min i den ene handen, og lillegutt i den andre armkroken (Ja, kaffen er tilnærmet kaldt, så ingen fare for at jeg søler varm kaffe på minsten). Jeg kan ikke huske sist jeg våknet våken og opplagt så tidlig! Det er virkelig en fryd når lille sover fra kvelden og hele natten, og det er stort for meg når jeg våkner før gutten slik at jeg får litt egentid på morgenen. Så nå sitter vi her å ser på god morgen norge, og bare nyter morgentimene.

Jeg har ikke vært hyppig på blogging i det siste, men om du syns det er lite oppdateringer fra meg, så anbefaler jeg at du tar en titt på instagrammen min, da den oppdateres noe oftere slik tingenes tilstand er nå. Vi lever forøvrig oppi flyttekaos nå, så det er vanskelig å få rutiner på ting. Gleder oss stort til å komme iorden.

Ellers kan jeg nevne at trening har vært satt på pause en ukes tid, da energinivåene har vært veldig lave. Håper å snart komme til meg selv igjen slik at jeg kan fortsette der jeg slapp. Det blir deilig. Som jeg har nevnt tidligere er målet mitt nå å bygge opp muskelmassen, da det forsvant en del under graviditeten. Jeg har derfor hatt en periode nå med fullkroppsøkter, etterfulgt av en splittperiode. Har forøvrig lekt meg litt med okklusjonstrening, så vi får se om leggene sånn smått begynner å respondere.:P

Selv om jeg ikke har vært så synlig på bloggen, så skjer det som vanlig ting i kulissene. Om dere ikke fikk det med dere, så var jeg på VGtv sist uke da det ble litt ståhei etter et blogginnlegg jeg skrev. VGinnslaget kan du se her.

Ellers har jeg lyst å tipse dere om Jentetrening.no`s treningsdagbok. Jeg vil nesten driste meg til å si at det så langt er den beste treningsloggdagboken som er å få tak i per dags dato. Du finner den her.

Jeg kan også glede med at du endelig snart kan lese bloggen min på helt nye nettsider som både er mer oversiktelige og enklere å navigere enn denne. Den skal stå klar innen 1.juli, og det ser jeg frem til. Og her er en liten preview:

Til slutt kan jeg røpe at jeg mest sannsynlig går inn i et nytt gymeie nå, og har litt småprosjekter fremover som jeg håper vil kunne hjelpe flere der ute. Til nå har jeg ikke hatt kapasitet til å imøtekomme forespørsler om teknikkcoaching, kurs og personlig oppfølging fra dere, men dette blir det en endring på nå snart. Mer om dette i måndene som kommer. Jeg gleder meg ihvertfall til tiden fremover.

Jeg avslutter dagens innlegg med å si tusen takk for at du leser her inne, og er en trofast følger. Jeg er veldig takknemlig for det, og setter stor pris på at du tar deg tiden. Mer enn du aner…

Ønsker dere en riktig fin tirsdag- Nyt solen!!:)

Stor klem fra Silje Mariela

Visste du at mat ikke bare er kalorier, men at det også fungerer som kjemiske budbringere?

Jeg fikk spørsmål fra en kickstart-kunde om hvorfor hun ikke hadde fått noen fremgang på mål og vekt til tross for at du hun hadde holdt seg innenfor kalorigrensa på planen hun hadde fått. Det kom da frem at måltid på planen var byttet ut med måltid fra McDonalds. Kaloriinnholdet var jo det samme, så da burde jo ting gå riktig vei likevel?

I teorien ja, men i det virkelige liv er svaret nei. Dermed faller teorien om at det kun er kaloritelling som gjelder, bort. Et måltid setter både hormoner og det som er, i sving. Mens èn type matvare fremmer muskelvekst og/eller fettforbrenning, kan en annen matvare, til tross for tilsvarende kaloriinnhold, gjøre det stikk motsatte.

Under her ser du et eksempel på to matvarer med samme kaloriinnhold:

Donut = 200 kalorier versus kyllingbryst = 200 kalorier.

Det er faktisk ikke hipp som happ om du velger det ene eller det andre da innholdet i en donut sender andre signaler til kroppen enn hva innholdet i et kyllingbryst gjør.

Liker forøvrig utsagnet til J.J Virgin, hvor hun sier det som det er at “the body is not a bankaccount, but a chemistrylab…”

Dette er forresten ikke et innlegg som sier at du ikke kan unne deg ting. Alt jeg sier er at skal du ha ekstraordinære resultater, så slipper du desverre ikke unna det faktum at man må være litt mer selektiv på hva man velger å nære kroppen med. Dats all.

Ellers, på den private fronten så lever vi midt oppi oppussing og kaos fremdeles. Jeg blir urolig av det, og særdeles lite inspirert til å skrive noe fornuftig som dere kan dra nytte av akkurat nå. Men jeg syntes dette innlegget var på sin plass da jeg vet at dette er noe flere har lurt på.

Ønsker dere med dette en videre flott mandag. Stikk innom snart igjen.

Klem Silje Mariela

__________________________________________________________________

Trenger du en inspirerende bok å logge treningen din i? Sjekk ut vår nye, reklamefrie treningsdagbok her.

Jeg er overbevist- Dropp teknikkfokuset når du skal lære deg pullups! Jeg ser det gang på gang på gang; Så snart man får lov å leke seg litt mer i pullupsstativet uten å tenke teknikk, jo raskere kommer den første repetisjonen! Og jo snarere kommer repetisjon nummer 2, 3 og 4 også.

Teknikk kan du heller ta skikkelig i bruk når du har blitt vant til bevegelsen, øvelsen og ikke minst lært deg å mestre egen kroppsvekt. Det er jo tross alt det du først og fremst må få til for å kunne dra deg selv opp.

“Men man MÅ jo tenke at det er ryggen som skal jobbe, at brystet opp og frem, at skuldrene skal ned og bak, at du skal ha haka over stanga, og at…”

Jojojo, noe er riktig, men jeg er ikke helt enig i at det er vits i å tenke på sånn helt i starten. De færreste har nemlig kontroll på hvilke muskler de bruker og hvordan de skal brukes når man er helt ny til en øvelse/bevegelse. Om man tenker rygg og posisjonering av skulderblad før man i det hele tatt har forsøkt å løfte seg opp fucker det ofte ting opp for folk. Man blir så fokusert på detaljene at man ikke får gjort det som føles naturlig å gjøre for å dra seg opp.

Alt til sin tid

Når det kommer til å øke repsantall (etter at man har lært seg å ta noen reps på egenhånd) blir teknikk mer essensielt. Men da har man opparbeidet seg nok styrke i grep/underarmer til å kunne  “leke” seg litt mer med hvordan koble inn ulike muskler, og hva som er smart å gjøre for å få inn flere repetisjoner.

Armer/grep er som oftest det svakeste leddet. Når styrken her har blitt bedre, er som regel ryggen klar til å kjøre på den. Innlæring av å koble inn ryggmusklene riktig er som regel en mindre tidkrevende prosess, enn hva det å løfte seg opp er.

Jada, som styrkecoach så banner jeg sikkert i kirka ved å si at teknikk ikke er så viktig her, men etter å ha fått litt erfaring på dette området, så er jeg ikke i tvil.

Ellers kan jeg tipse dere om å sjekke ut bloggen til en av mine trofaste kunder; Kristina Skarpenes. Her jobbet vi oss opp fra 1-2 pullups til 8-9 på kun noen uker. Vi droppet teknikkfokus til å begynne med. Målet var bare å få inn flere repetisjoner, og øke hennes utholdenhet i selve øvelsen. Etterhvert som styrken/utholdenheten kom fokuserte vi mer på teknikk for å få inn flere repetisjoner. Fungerte utmerket!

Bilde lånt fra Kristinasinvei.blogg.no

Denne fremgangsmåten brukte jeg selv også i min tid. Selv om den fungerte bra, så var det ikke politisk korrekt for meg som trener å fortelle at det var slik jeg kom meg fra 0-10 på. Teknikk koblet jeg skikkelig inn når jeg skulle komme meg fra 10-20. Da er det uten tvil på sin plass å få inn korrekt teknikk, og det hjelper veldig på styrke. Det sier seg selv at å få litt drahjelp fra den store ryggmuskelen hjelper stort. Men ærlig talt, du kan ha verdens sterkeste ryggtavle, men det hjelper lite for pullupsen om ikke grep og armstyrke er på plass.

Skal du bruke pullups for muskelvekst, er også teknikk veldig viktig, så misforstå meg rett. Teknikk er essensielt både for skadeforebygging, styrke og muskler, men for en nybegynner innen pullups/chins, så er punkt Èn å i det hele tatt få inn en repetisjon med haka over stanga. Uavhengig av hvordan det skjer;)

GOD ONSDAG JENTER!

Del gjerne innlegget om dette er noe dere kjenner dere igjen i

__________________________________________________________________

På jakt etter en inspirerende bok å logge treningen din i? Sjekk ut vår nye, reklamefrie treningsdagbok for jenter her. Endelig en dagbok som tillater logging av opptil 6 sett, masse øvelser og logging av annen treningsform enn bare styrke og kondisjonstrening. Tommel opp!

Tenkte jeg skulle gjøre meg litt upopulær i en verden som i dag vokser på å høre at alt skal gjøres med balanse. For la oss innse det først som sist at skal man ha det lille ekstra den ene eller andre veien, så kan det, en periode, være at balanse ikke vil være det som tar deg fra A til B…

Jeg snakker sjeldent om kalorier, men siden det er såpass mye snakk om kalorier og redusert forbrenning der ute nå, fikk jeg et akutt behov for å ta til motmæle. Det er lett å la seg forvirre og påvirke av påstander. Istedet for å høre på kroppens signaler, så tar man beslutninger basert på hear-say og artikler. Mange saboterer derifra sin egen fremgang uten å engang være klar over det.

Det påstås blant annet at et kaloriinntak under 1500 kjører kroppen rett i sparebluss, og stopper opp forbrenningen. Leste til og med et sted at det er farlig å gå så lavt! Joda, et lavt kaloriinntak vil etterhvert ha innvirkning på metabolismen, men det at forbrenningen stopper opp er først og fremst tull. Den gjør faktisk ikke det.

Den endrer seg ja, og tilpasser seg det man gjør, men stopper gjør den ikke. Den er ellers, i de fleste tilfeller, såpass fleksibel at det å være på underskudd en liten periode sjeldent gjør veldig stor skade. Og sparebluss? Joda, det er en naturlig tilpasning om du har et for lavt kaloriinntak i forhold til din kropp og ditt aktivitetsnivå. Men det er ikke slik at det skjer akutt om du havner under den “magiske” grensa, uten at du merker noe som helst før det plutselig er for sent. Tro meg, du vil MERKE DET PÅ KROPPEN når det er på tide å gjøre justeringer.

Sparebluss er forøvrig ikke ensbetydende med NULL fremgang. Det betyr bare at ting tar litt lengre tid fordi prosessene går tregere. Mange opplever dette som “platå”, og istedet for å fortsette eller gjøre små tweaks, så rykker man rett tilbake til start fordi at ting “ikke fungerer”.

(Det er vel nå at jeg helst bør forklare hva forbrenning (metabolisme som det nok er mer korrekt å kalle det) er. Men det får bli ved en annen anledning.)

Så her er harde fakta fra mitt ståsted

Hvis du ser fremgang…

Hvis du føler deg bra…

Hvis du har energi…

Hvis du har treningslyst…

Hvis du merker at klær passer bedre og mål går ned…

…Så er du der at kroppen responderer på det du gjør. Selv om du etter alt å dømme ligger under 1500, så ligger du faktisk på et inntak som gir deg resultater så lenge du kan svare ja på setningene over her (og vet at du svarer ÆRLIG ja!) Siden alt går den veien du ønsker, så er det et tegn på at forbrenningen din fremdeles har det ok, og at det er helt greit å ligge på det inntaket som du gjør en stund til. Hvorfor da endre det? If it ain`t broke, don`t fix it. Tiltak med tanke på forbrenning kan du begynne med når du begynner å få signaler fra kroppen om at ting ikke er ok, og/eller den begynner å stritte i mot. Eventuelt så kan du forebygge ved å legge inn høydager eller frimåltider hvis du er veldig følsom for underskudd, eller redd for at detskal si plutselig stopp til tross for hva jeg skriver her.

Hvis du derimot føler deg energiløs…

Hvis du føler deg konstant trøtt og sliten…

Hvis humøret er dårlig og du er irritabel…

Hvis kroppen holder mye vann over en lengre periode…

Hvis du er konstant støl etter trening, og fremgang i styrke stopper opp…

Hvis du begynner å bli enormt sulten…

Hvis du begynner å føle deg lightheaded…

…DA er det et tegn på at forbrenningen har begynt å gå over i et litt annet modus, og/eller at du ligger for lavt for ditt eget beste. Det kan også være at du har kuttet for mye for fort. Tiltak her kan være å enten øke kaloriinntaket, eller legge inn spisedager/frimåltider. Øke karboinntak kan også hjelpe. Et annet alternativ er å rett og slett ta en liten timeoff fra alt som heter plan.

Det du uansett bør ha klart innen du legger deg på et energiunderskudd, er en plan for hva du skal gjøre når ting begynner å stritte i mot. For etter en stund så vil det skje, og da er det greit å vite hva man skal gjøre. Om du velger å ignorere signalene kroppen gir, så gjør det mer skade enn godt. Det skal du vite.

Merk: Det jeg til slutt kan nevne er at om du møter veggen så tidlig som en ukes tid etter at du startet, så har du lagt deg for lavt for tidlig. Har du ligget for lavt for lenge og kroppen ikke responderer på det du gjør- Forsøk å ØK intaket ditt og/eller karbinntaket. Det fungerer ofte om man har tynt seg for lenge, noe mange desverre gjør. 

Håper dette var litt oppklarende. Det er så mye rundt akkurat dette temaet, og her skraper jeg bare overflaten, og det er mange faktorer som spiller inn. Men om det kan hjelpe en og annen sjel der ute som står fast, så er jeg fornøyd med det. Merk ellers at dette innlegget baserer seg på FRISKE mennesker, som gjerne har noen kilo de skal ned. Er du undervektig eller jobber deg opp fra en spiseforstyrrelse gjelder IKKE DETTE INNLEGGET DEG!

God mandag!:)

Har det ikke vært for Eirik så hadde jeg nok knapt vist hva boksbøy er. Det samme gjelder forøvrig øvelser som glutebridge, hip thrust og egenmassasje også.(Joda, Contreras skal ha litt av æren for hipthrustens popularitet, men takket være Eirik vet jeg hvem Contreras er!:p). Uansett, allerede da vi startet vårt samarbeid for hele 6 år siden(!!) var dette øvelser som ofte var å finne i programmene jeg fikk.

Eirik ble også etterhvert min partner in crime, og det er ingen tvil om hvor mye av min kunnskap som gjelder teknikk, kommer fra. Her om dagen slo forøvrig tanken meg at deler jeg seng med den, objektivt sett (faktisk),  dyktigste styrkecoachen i landet, også benytter jeg meg ikke av det?! (Eller har jo det i betydelig stor grad, men som alle unger som kommer i trassalderen, så kom jeg til et punkt at jeg «skulle gjøre selv»!) Galskap tenker jeg nå.

Siden boksbøy er en av de øvelsene som jeg får mest spørsmål om, så tenkte jeg som så at hvorfor ikke gå rett til den kilden som jeg anser å være den beste, til å svare på spørsmålene som jentene i min coachinggruppe har? Så jeg tok mot til meg, sendte Mr. Sandvik en mail (Jepp, ikke bland business og pleasure husk!), og gleden var stor da en besvarelse plutselig lå i innboksen. Kriblet litt i magen, nesten som i gamle dager

Selv kan jeg noen ganger være svart-hvit i mine besvarelser på ting. Eirik vil jeg si er mer grå. I positiv forstand. Så som dere ser jenter, vi har nyanser av alt. Og nok en gang fikk fyren meg til å tenke litt…

Håper det gjelder dere også…Enjoy!:)

La oss snakke BOKSBØY…

Knebøy vs boksbøy- hva foretrekker du og hvorfor?

Personlig foretrekker jeg boksbøy. Årsaken til dette er rett og slett at jeg er et asymmetrisk beinrangel som følge av skadehistorikken min. Bevegelsen i boksbøy FØLES mer naturlig for meg. (Jess jenter, vi har faktisk lov å føle litt på ting. Føles noe ikke helt riktig til tross for at du kan teknikken, finn et alternativ!-SM-)

Under vanlig knebøy med stang på ryggen, er jeg svært bevisst på alle skjevhetene mine, og jeg har trolig ikke godt av denne type belastning over tid. Anvendelse av Safety Bar istedenfor rett/vanlig stang, gjør det derimot noe bedre for min del.

Dette er en safety-bar. Også bra for deg som sliter med skuldre under knebøy blant annet!)

Hvilke cues bør man tenke på når man skal kjøre boksbøy?

Det er åpenbart mange likhetstrekk med knebøy, men boksbøy ER en «egen øvelse» som retter mer fokus på baksiden.

Dette vil si at en setter seg lenger bak, hvilket gjør det naturlig å stresse «cuet» om å nettopp sette seg godt bak, OM det ikke kommer naturlig.

De fleste tar derimot dette rimelig raskt. Siden en vanligvis står med (betydelig) bredere beinstilling under boksbøy, er det ofte enklere å få til en god hoftebevegelse.

«Sette seg bak» og «spre gulvet» er cues jeg liker, gitt at de som skal kjøre boksbøy forstår hva dette innebærer i praksis. Det å for eksempel «spre gulvet» vil for intetanende ikke si noe som helst, og effekten man er ute etter vil utebli. Dette gjelder alle cues, så det er alltid et must å forstå bevegelser først.

Hvor lav bør boksen være?

Det avhenger av hva du trener FOR.

Rett under parallell er å foretrekke om du klarer det med god stabilitet, men om dette medfører mindre god teknikk (eller elendig teknikk), er det ikke noe poeng å gå til denne dybden. (Med andre ord, om du ikke klarer å holde spenn i mage/rygg i bunnposisjon, og kontroll på knærne bl.a. – SM-)

Det er ingen skam å starte med en høyere boks, for deretter å gradvis jobbe seg nedover.

Den bokshøyden som tillater at både ryggrad og bekken opprettholder en nøytral posisjon under hele bevegelsen, er best. Er dette under parallell, BRA. Er det ikke det – enda – er det helt ok. Det vil trolig bedre seg med terping over tid.

Hva er forskjellen på boksbøy og knebøy til boks?

(Ja, for det ER forskjell her- Did you know?-SM-)

Et bedre spørsmål er hva du i det hele tatt vil bruke en boks TIL? Altså, hva er årsaken til at du i det hele tatt vil ha en boks med i øvelsen?

Vet du ikke hvorfor, er det kanskje like greit å fokusere på vanlige knebøy.

Det er uansett en klar forskjell på disse øvelsene, som «dessverre» brukes mye om hverandre.

Hva «knebøy til boks» er, ligger i navnet. Du kjører her en vanlig knebøy TIL en boks. Boksen brukes her som en dybdemåler, altså at du bare så vidt er nær den for å standardisere dybde for hver repetisjon, ELLER du kan bruke en konkret pause på boksen for å jobbe med styrke i bunnposisjon av løftet. Verre er det ikke.

«Boksbøy» er derimot et annet beist, og er IKKE en helt vanlig knebøy.

Selv om det er mange likhetstrekk, er dette en mer hoftedrevet bevegelse, som i tillegg utføres med relativt bred – til ekstremt bred – beinstilling.

Under boksbøy setter du deg ned og bak til en boks til leggbeina er vertiale/loddrette, eller enda lenger bak. Dette vil – med korrekt teknikk – tvinge baksiden (hofte, hamstrings, rygg), til å generere bevegelse opp ifra boksen.

En bruker i tillegg en konkret pause på boksen, hvilket sørger for opptrening av start-styrke. Benytter du korrekt teknikk uten å «gynge» forover, MÅ du være eksplosiv for å i det hele tatt komme opp ifra boksen.

Eksplosivitet, bakside og startstyrke er nøkkelordene, og de primære hensiktene med boksbøy.

Dette er retningslinjene for boksbøy (box squat) som popularisert av Westside Barbell. Det betyr selvsagt ikke at du MÅ gjøre det på denne måten. Bred beinstilling og vertikale leggbein er ikke satt i stein, men jo lenger vekk ifra dette du beveger deg, desto mer vil øvelsen bli «knebøy TIL boks».

Zercher squat til boks

Kan boksbøy benyttes av nybegynnere også, eller er det forbeholdt viderekommende?

Boksbøy kan benyttes av både nybegynnere og viderekomne.

Boksbøy med kroppsvekt er faktisk en fin øvelse en kan benytte for å innlære en knebøybevegelse, spesielt for personer som har en tendens til å falle forover/komme frempå under vanlige knebøy. Boksbøy har i tillegg vist seg å kunne være mer skånsom for knærne sammenlignet med vanlige knebøy.

Øvelsen benyttes ofte av styrkeløftere som konkurrerer med heftige løftedrakter, og som i konkurransesituasjon setter seg svært godt bak. I denne posisjonen får de «hjelp» av drakten, hvilket gjør at boksbøy i større grad tilsvarer konkurransebevegelsen. Om boksbøy har like stor overføringsverdi til vanlige RAW-knebøy (uten utstyr), kan diskuteres. Du finner her – som med alt annet, de som sverger til effekt, og du finner de som mener det stikk motsatte. Når det er sagt, vil øvelsen utvikle baksiden i stor grad, så om ikke annet kan det være en verdifull støtteøvelse for RAW-løftere.

ER DU IKKE EN STYRKELØFTER, MEN ER UTE ETTER Å UTVIKLE BAKSIDEN?

Da bør du utvilsomt gi boksbøy et forsøk. Får du ikke ræva i gir med denne (gitt korrekt innlært teknikk), er det lite annet som vil det.

Så da jenter, da vet dere! Selv sverger jeg til boksbøy, bulgarske (dyype) utfall og hipthrust for å bygge glutes.

Eirik har ellers mye annet fornuftig å komme med til de av dere som vil bli BEDRE på det dere gjør, trening og teknikksmessig.

Blogg finner du her: http://blogg.eiriksandvik.no/

Nettbutikk/Artikler finner du her: http://atletiskutvikling.no/

Lik og del!

…Jeg har lurt på hvorfor jeg har hatt veldig skrivesperre de siste månedene. Sannheten kom ikke før jeg faktisk turte å gi meg selv et ærlig svar på hvorfor.

Årsaken er pinlig å innrømme, og jeg hadde ikke lyst å vise verden utad noe annet enn at ting gikk «på skinner». Men skal man late som at ting går på skinner, når det egentlig gjør det stikk motsatte, så blir det vanskelig å komme med noe fornuftig. Jeg kunne valgt å late som- Det er lett det i ett blogginnlegg. Men jeg velger heller å dele, så får det bare briste eller bære.

Jeg gikk nemlig rett i den fordømte fella som jeg lovte meg selv å ikke gå i. Men blendet av målet, mistet jeg fornuften…

Som dere vet så fikk jeg en ekstremt treningslyst etter fødselen. Det føltes ikke som jeg hadde gått med et barn i magen i ni måneder, og jeg kjente knapt at jeg hadde vært igjennom en et-døgns lang fødsel (Takker forøvrig treningen for at utdrivningsfasen gikk raskt og tilnærmet smertefritt!).

Kroppen fungerte som aldri før, energien var på topp, og kroppen responderte veldig godt på alt jeg gjorde. I tillegg så raste kiloene av med en gang jeg begynte å spise godt og ta vare på kroppen min. Jeg følte at jeg begynte å komme tilbake til meg selv.

Helt til nedturen kom…

Dette høres kanskje litt håpløst ut for noen av dere, og jeg syns faktisk det er pinlig å innrømme dette, men til og med fra FØR jeg fikk lillegutt var jeg innstilt på at jeg skulle gi meg selv 12 uker til å komme i god form igjen. Jeg skulle ha tilbake kroppen min slik den var før fødselen, og jeg skulle være like sterk. Jeg vet at mye kan skje på 12 uker, og det var tidsfristen jeg satte meg…

Jeg var fast bestemt på å vise at «dette klarer jeg!». For det er jo det vi fitnessbloggere mater egoet vårt på- vise verden at vi KAN – og kan jeg, kan alle, right?

Men hva om de målene man setter seg ikke henger helt på greip med «den nye» kroppstilstanden, psyken, og det «nye» livet man har blitt kastet inn i?  Misforstå meg rett; jeg er opptatt av at mammaer skal ta seg tid til seg selv uten å føle seg som dårlige mødre av den grunnen, og jeg syns heller ikke at man bør gi opp drømmene sine fordi man er blitt et menneske til. Men det var dette med tidsperspektiv; Må alt skje med en gang? Må alt skje i går?

Treningen i starten var terapi for meg. Jeg TRENGTE den tiden alene for å fungere som et menneske. Det føltes godt, gav meg overskudd, og jovisst fungerte det for å få tilbake både styrke og muskler. Jeg ble mer og mer målbevisst, og jo mer synlig resultatene ble, jo mer sulten ble jeg på å bli enda bedre…

Helt til det sa stopp. Kroppen ville ikke mer…

Jeg hadde ikke mer energi igjen. Tanken på trening gjorde meg dårlig. Knebøy, som alltid har vært en glede, var plutselig noe jeg grudde meg til. Benkpress det samme. Jeg fikk tilnærmet makspuls etter noen få pullups, og tanken på å fullføre øktene jeg hadde startet på tappet energien enda mer. Jeg hadde rett og slett kjørt meg for hardt.

Ikke nødvendigvis på trening, da jeg føler jeg har tatt det greit med ro under selve treningen, men midt i en alt for hektisk hverdag ble det for mye for meg. Jeg mistet all energi, kunne sovne når som helst, jeg var svimmel, uvel og orket ikke tanken på å gjøre noe som krevde tankevirksomhet eller fysisk aktivitet.

Jeg konkluderte med at jeg nok sikkert hadde jernmangel, det kunne jo umulig være jeg selv som hadde pushet meg for hardt? Jeg KAN jo dette faget. Eller? En test hos legen viste at alle prøvene var normale. Hormonene var normale, og det var ingenting å si på helsa medisinsk sett. Likevel var jeg ekstremt sliten. Bare det å gå opp en trapp var heftig nok. Jeg dro et par ganger på trening for å få bekreftet for meg selv at det ikke bare var latskapen som hadde tatt meg. Men når man er utkjørt etter 15 minutters trening er det et tegn på at ting ikke er helt som det skal.

Jeg hadde rett og slett gått meg litt vill i min egen vilje og mitt eget ego.

Jeg forventet at jeg skulle klare å sjonglere med tusen ting på en gang. Jeg hadde jo klart det før, hvorfor skulle det ikke gå nå? Flytting, oppussing, støv og kaos, salg av leilighet, amming og barnepass, jobb, og trening kombinert med et fryktelig dårlig kosthold(!) burde jo gå det, ikke sant? Hadde jeg hatt en kunde som hadde fortalt meg at dette var hverdagen hadde varsellampen min gått med en gang. Hvorfor så jeg det ikke selv?

Medisinsk som sagt, så fungerte ting som det skulle. Men mye tankevirksomhet, lite hvile, våkenetter og kaos på alle kanter kan fort bli heftig for nervesystemet. Når kroppen ikke vil, så nytter det ikke hvor mye viljestyrke man har.

Er det stopp, så er det stopp.

Jeg tror ikke treningen i seg selv er årsaken til dette, men jeg tror kombinasjonen av flere ting i en og samme settting var en utløsende faktor. Som jeg også har nevnt tidligere, så har jeg hatt en utfordring med å få i meg nok mat. Når man i tillegg skal amme en liten en, så er det ENDA viktigere at man virkelig er påpasselig med matinntaket. Selv startet jeg ut veldig bra, men klarte ikke opprettholde gode vaner når det ble kaotisk. Jeg tydde til lette løsninger som questbars, yoghurt, proteinshaker, og koffein TIL FROKOST, MIDDAG OG GJERNE KVELDS!!

Det er så rart for når man er midt oppi det, så virker det som en god løsning for folk i farta. Det er jo «sunn mat», ikke sant? Fader, sunn mat har ingenting med saken å gjøre; man trenger ORDENTLIG mat! Det er helt greit å ta questbars etc. som mellommåltid, men det er IKKE greit som hovedmåltid! Vær så snill jenter, lov meg å ikke gå i samme fella.

Jeg tok meg en god prat med mentor Børge Fagerli, og han har hjulpet meg på rett kjøl igjen. Det blir straks mer virkelig når man hører andre si at man er litt ute å kjøre. Man er så god til å fortelle andre hva de bør gjøre, men når det kommer til seg selv er det fort å bli blind.

Jeg har heldigvis begynt å komme til hektene igjen. Er ikke 100% i farta, men jeg tar en dag av gangen. Overskuddet er i hvertfall på en stigende kurve, og jeg tror aldri jeg har vært så takknemlig for følelsen av overskudd før. Tidligere tok jeg bare tatt det for gitt at det var der.

Dette er ikke en episode jeg er stolt av, men jeg kan med sikkerhet si at jeg har lært. Jeg har rett og slett forventet litt for mye av meg selv til å være nybakt mamma. Jeg trodde jeg «tok vare» på meg selv, men det viser jeg at jeg har gjort det stikk motsatte…

Misforstå meg rett;

Trening går jeg 100% god for etter fødsel

Egentid går jeg 200% god for etter fødsel

…Men å forvente at man skal være superkvinne på alle punkter i livet, på den tiden i livet at kroppen trenger ekstra ro og omsorg; Dèt er toppen av galskap.

Jeg har alltid likt det litt ekstreme, men jeg har nådd min grense. Du kunne nok sikkert sagt «Hva var det jeg sa!». Bare synd det ikke nytter å bli fortalt hva man bør gjøre. Man må som regel oppleve det selv.

Egen coach!

Jeg har nå tatt til meg mitt eget råd, og skaffet meg en egen coach. Jen Comas heter hun, og hun skal følge meg opp i noen måneder fremover. Jeg er i trygge hender, og kjenner allerede at overskuddet og treningsgleden begynner å komme tilbake. Det føles veldig godt. Men ja, som coach er jeg litt småbitter på meg selv. Ikke for at jeg har «feilet» som coach, men for at jeg hadde det så travelt med å bevise at «jeg kan!», som førte til at jeg kjørte kroppen min i grøfta en tid den hadde trengt mer tid og pleie enn noen gang før…

Sammen med min coach tar vi nå et stort skritt tilbake, for å komme to skritt frem…Jeg tar tiden til hjelp.

Dessuten; hva skal man med en kropp som er flott å se på, om den ikke fungerer i hverdagen?

Takk for at du leste!

Stor klem fra Silje Mariela

Merk: Om du selv føler at du er kommet litt på feil spor, og derfor ønsker en dyktig coach til å følge deg opp mot å nå dine mål med glede og overskudd?- Hold øynene oppe for jentetrening.no som lanseres til høsten. Om du er nysgjerrig på konseptet kan du kontakte meg på silje(att)siljemariela.com for å få mer informasjon.